Abonnér på mitt gratis nyhetsbrev

You have Successfully Subscribed!

ungdom-livsråd

Åtte ting jeg skulle ønske jeg visste da jeg var ung

Da jeg vokste opp på 80-tallet var idealene innenfor oppdragelse annerledes enn de er i dag. Blant annet var det i mye mindre grad elementer av å veilede de unge i hvilken retning de burde ta, både rent profesjonelt og i forhold til hobbyer og interesser. Holdningen var laissez-faire, med andre ord at man lot ungdommen gå hvor den ville, uten særlig mye til styrende hånd. I dag har jeg inntrykk av at foreldre opptrer som rene managers av barna sine; de kjører skytteltrafikk mellom fotballtrening og cello-øvelse, og har gitt opphav til uttrykk som curlingforeldre, i betydning av at de feier vekk alle hindre fra barnas ferd.

Jeg skal ikke gå inn på hvilken av disse to ytterpunktene som er best, men jeg regner med at også her er det en slags mellomposisjon; en gylden middelvei som er ideell.

For min egen del ble den frie flyten forsterket av at jeg mistet faren min da jeg var 14. I tenårene har man kanskje et spesielt sterkt behov for klare forbilder, og gjerne fra sitt eget kjønn. Jeg har alltid savnet en klok mentor-person som kunne fortelle meg hvordan verden egentlig fungerer; hva som er viktig, og hva som ikke er det.

Fordi jeg har savnet dette selv, tenkte jeg at jeg i det minste kan dele litt av mine egne erfaringer, her jeg står nesten midt i livet:

 

  1. Karakterene dine er mye mindre viktige enn du tror

Det er noen unntak fra denne regelen, men i det store og det hele er dette sant. Unntakene er der det er konkurranse om å komme inn på de beste videregående skolene. Der er karakterene viktige. Videre er det noen spesialiserte utdanninger som har høye inntakskrav, som medisin og noen sivilingeniørlinjer. Til slutt er det noen yrkesgrupper som bryr seg om vitnemål, der advokatyrker er det beste eksempelet.

Men når vi ser bort fra disse unntakene, er det få som vil bry seg om vitnemålet ditt, når du er ferdig med utdannelsen. Jeg husker hvor snurt jeg ble de første gangene jeg søkte en jobb, da karakterene jeg hadde slitt sånn for simpelthen ikke ble ansett som vesentlige.

Men hvis karakterer ikke er viktige, hvorfor går vi da på skolen?

 

  1. Evnen til å lære er det viktigste du lærer på skolen

Dette blir bare mer og mer sant. I en verden som endrer seg stadig raskere, og hvor teknologiutviklingen akselererer, er evnen til å følge med og tilegne seg ny kunnskap svært viktig. Den som ikke evner å henge med i utviklingen, vil akterutseiles. For å sette det på spissen; hva er poenget med å pugge årstall innenfor Historie – når Wikipedia er to tastetrykk unna?

Så følg med når læreren snakker om studieteknikk. Og hvis hun ikke gjør det, lær det på egenhånd, det er det du må gjøre resten av livet.

 

  1. Rå intelligens er viktig – men intelligens kan utvikles. Dessuten er hardt arbeid viktigere

 Man har tidligere trodd at intelligens er noe du blir født med, og ikke noe du kan endre. Nå vet man at intelligens kan læres, og at det fins utallige forskjellige typer intelligens. Alt for mange lærere på 80-tallet delte inn elevene i «de smarte» og «de mindre smarte», og der skillelinjene som regel gikk etter hvor god du var i matte. Hvis du virkelig vil være smart: Slutt å se på intelligens som noe statisk, og se snarere på mennesket som noe som kan utvikle seg nesten grenseløst i enhver retning. Dette blir stadig mer sant etterhvert som mennesket utvider sitt potensial ved å knytte seg mer eller mindre direkte til ny teknologi; som internett og kunstig intelligens.

Videre er det ikke intelligens som hovedsakelig bestemmer hvor langt man kommer; hardt arbeid er mye viktigere. Er du ambisiøs: Sett deg klare mål, og jobb hardt og systematisk til du når dem. Lag deg et system for produktivitet, og følg det. Her er et helt sentralt spørsmål: Hva er det viktigste du kan gjøre i dag, som vil gjøre de andre aktivitetene på listen din lettere – eller til og med unødvendige?

 

  1. Sosiale ferdigheter er viktige i nesten alle yrker

Jeg har ansatt noen titalls mennesker, og i hver eneste ansettelsesprosess er det sosiale ferdigheter som til syvende og sist avgjør hvem som velges. Hvorvidt kandidaten har de rette formelle egenskapene, og den rette erfaringen blir avklart når man leser CVene. Når man sitter i siste runde med intervjuer tenker de fleste som ansetter: Vil jeg egentlig jobbe med denne personen? Vil jeg se denne personen hver eneste dag, og vil jeg jobbe hundrevis av timer med vedkommende? Klarer du ikke da å fremstå som et interessant og hyggelig menneske, faller du gjennom.

På grunn av dette kan du med god grunn prioritere venner, reiser og morsomme aktiviteter i større grad. Lev litt! Skaff deg noen gode historier å fortelle. Vi velger mennesker og ikke arbeidsmaskiner.

 

  1. Du har mer innflytelse på følelser og tanker enn du tror

Noen ting i livet har vi ingen innflytelse over. Som vær og vind, hell og ulykker. Disse tingene er det best at man lærer seg å slappe av i forhold til. Det mennesket som forsøker å kontrollere alle aspekter av livet blir et stresset og slitent menneske.

Men andre ting har vi mer innflytelse over enn vi tror er mulig. Tanker og følelser er blant disse. Når man er tenåring går kroppen gjennom en rivende utvikling, og det er store hormonelle variasjoner gjennom dagen. Dermed blir følelsene ofte ute av proporsjon, og det er slitsomt å måtte forholde seg til egne emosjonelle reaksjoner som ikke nødvendigvis passer til det man opplever. Men bare slapp av, følelsene stabiliserer seg etter hvert. Man kan benytte tenårene til å gjøre seg kjent med egne følelser, og venne seg til å stå i ulike følelser, og likevel ha et relativt balansert sinn. Lær deg de ulike tankefeilene, som beskrevet til slutt i dette utdraget, og ta kunnskapen om dem med deg videre i livet.

 

  1. Livet består både av fantastiske topper, grusomme bunner, og alt i mellom

Noen mennesker vokser opp i ordnede forhold, med gode foreldre og venner, mens andre er mindre heldige, og vokser opp med overgrep, vold, rus og dårlige omgivelser. Man velger ikke sine egne foreldre, så her er noen simpelthen heldige mens andre ikke er det.

Men selv med en god oppvekst vil alle mennesker før eller senere havne i sin første livskrise. Et forhold tar slutt, noen dør, eller man blir skadet i en ulykke. Her er de med en kjip oppvekst ofte bedre rustet til å håndtere motgangen, fordi de har hatt det tungt før. De som opplever sin første nedtur kan oppleve dette som brutalt, og hvis man vokste opp i et miljø hvor vanskelige ting feies under teppet, har man ikke et språk eller teknikker for å håndtere det.

Men fortvil ikke. Motgang er uungåelig og universielt. Alle opplever tunge stunder i livet. Husk at uten nedturene i livet, så har vi ingenting å måle oppturene mot. Oppturene definerer nedturene og omvendt. Alt i livet er relativt.

Den beste måten å forholde seg til dette på, er å håndtere de tunge stundene med en dose humor. Ta livet mindre seriøst. Lær deg å forholde deg til det fine du har i livet med radikal takknemlighet. Da vil du komme gjennom de vanskelige tidene mye lettere.

 

  1. Utnytt eksponentiell vekst

Dette rådet kommer på siden av de andre, men jeg tar det med likevel fordi det er så viktig, og fordi nesten ingen er klar over det. Med bare 100 kr månedlig spart i et globalt indeksaksjefond, vil du sitte igjen med nesten 400 000 kr etter 50 år. Men i Norge er det nesten ingen som gjør dette, fordi de fleste tror at aksjesparing er risikofylt. Enkeltaksjer er risikofylt, men ikke brede aksjefond med lave kostnader. Banksparing, derimot, er risikofylt over tid – med dagens rentenivå er du nærmest garantert å tape penger hvert eneste år (på grunn av inflasjon). Poenget med eksponentiell vekst er at nesten all veksten kommer på slutten av tidsperioden. Derfor er det viktig å begynne sparingen så tidlig som mulig.

For å illustrere hvor kraftfull eksponentiell vekst er: Se for deg at du har en petriskål med bakterier, og hvor antallet bakterier dobler seg hver dag. Du legger én bakterie i skålen på dag 1, og etter 30 dager er petriskålen full. Når er skålen halvfull? Svar: på dag 29.

Så gjør deg selv en tjeneste i dag: Åpne en konto hos noen som tilbyr globale indeksfond, for eksempel Nordnet. Deretter; få hjelp til å sette opp en fast månedlig sparing, på for eksempel 100 kr. Disse pengene investeres i et globalt indeksfond, som for eksempel KLP AksjeVerden Indeks, eller DNB Global Indeks. Deretter gjør du ingenting, bortsett fra å nyte godt av pengene mange, mange år fra nå av.

Og har du barn – gjør dette på deres vegne.

 

  1. Tiden går fortere enn du tror

 Når man er ung er man udødelig. Det å bli gammel, syk eller død er ikke noe man bryr seg om. Og bra er det, på mange vis. Men hvis du bruker tenårene og 20-årene på gaming, hvis du utsetter drømmene dine fordi du har et hav av tid, er det mulig du vil angre senere. Selv unge mennesker kan bli syke eller havne i en ulykke som reduserer livskvaliteten.

Memento Mori betyr «Husk, du skal dø» på latin. For meg betyr ikke dette valgspråket at du skal gå rundt og tenke på døden hele tiden. Snarere det motsatte; for meg betyr det at man skal leve hver dag intenst – for å låne av et annet latinsk uttrykk: Carpe Diem – Grip dagen.

Av en eller annen grunn virker det som om tiden akselerer med alderen. Jeg husker at et år var en evighet når jeg var barn. Slik er det ikke lenger. Dagene går over i uker, som går over i måneder, og vips er året borte.

Sannsynligvis har vi bare dette ene livet – bruk det, lev det, nyt det!

Les mer på kristianhall.no.

 

 

 

Kristian Hall

Kristian Hall

Forfatter

Kristian Hall gikk gjennom elleve år med dyp depresjon som tenåring og student. Han overvant depresjonen ved å praktisere teknikker fra kognitiv atferdsterapi og positiv psykologi, og har vært fullstendig frisk i mer enn ti år. Teknikkene han brukte finner du i Opp fra avgrunnen.

Kristian har en misjon – å hjelpe flest mulig andre å bli kvtt sin egen depresjon. På denne bloggen finner du tips og teknikker du kan bruke i din egen ferd ut av depresjon – og mye mer.

Del med andre:

Tilfeldig Post:

Forrige innlegg
Neste innlegg