Hva har følgende personer til felles?
Isaac Newton (avbildet)
Winston Churchill
Charles Darwin
Michelangelo
Ozzy Osbourne
Edvard Munch
Ludwig von Beethoven
Abraham Lincoln
Ernest Hemingway
Nikola Tesla
Edgar Allan Poe
John Nash
Vincent van Gogh
Robin Williams
De var åpenbart eksepsjonelle mennesker, som bidro til menneskeheten gjennom viktige vitenskapelige oppdagelser, oppfinnelser, politisk ledelse, musikk, litteratur, film og kunst.
Men de slet også – alle sammen, med en eller annen form for psykisk lidelse.* Depresjon, angst, bipolar lidelse, avhengigheter, schizofreni, you name it. Og de har i mange tilfeller vært helt sentrale skikkelser historisk. Hva hadde skjedd i annen verdenskrig uten Churchill bak det britiske roret? Eller hvordan hadde USA sett ut i dag hvis ikke Lincoln hadde gitt sitt ultimatum til sørstatene? Og hvor langt hadde fysikken kommet uten Newtons lover?
Thalamus er den delen av hjernen som sorterer hvilken informasjon som skal nå bevisstheten, eller ikke. Uten thalamus ville vi alle druknet i inntrykk, og bli så overveldet at vi nok ikke ville fungert i hverdagen. Nyere tids forskning antyder at en del psykiske lidelser er assosiert med at thalamus ikke fungerer optimalt, og slipper gjennom for mye informasjon. Samtidig er det slik at dersom man har en thalamus som slipper gjennom mer informasjon enn vanlig, er man også mer kreativ. Det er med andre ord sannsynligvis en direkte kobling mellom en del psykiske lidelser og kreativitet. Og når man ser på listen over, og tenker over folk man kjenner som er både enormt kreative, og sliter psykisk, blir det åpenbart at det fins en slik kobling.
Mange har stilt seg spørsmålet hvorfor evolusjonen ikke har utradert depresjon og andre psykiske lidelser. Hvordan kan det være nyttig at millioner av mennesker rundt kloden lider intenst på grunn av disse sykdommene? Jeg tror årsaken kan finnes i listen over. Menneskeheten går fremover ved at enkeltindivider tenker utenfor boksen; tenker nytt om problemene og utfordringene vi står ovenfor. Og for å kunne tenke nytt, må du delvis ha en ustabil psyke. De som har ustabile psyker har ofte samtidig en eller annen grad av psykiske lidelser. De to egenskapene går ofte hånd i hånd.
Problemet er at selv om dette er nyttig for samfunnet, er ofte prisen høy for individet som lider av sykdommen. Dette vet jeg, fordi jeg har mer enn et tiår bak meg med tunge depresjoner og selvmordstanker.
Når man står i en situasjon der man sliter med en psykisk lidelse, er det viktigste man kan gjøre å finne måter å gjøre sykdommen mer håndterbar på. Å gjøre ting som fører til best mulig livskvalitet, selv når ting er tungt. Dette er heldigvis mulig, som jeg har skrevet om i mange andre blogginnlegg. Vi er alle forskjellige, og trenger forskjellige løsninger, men for de aller fleste av oss kan man heve livskvaliteten med grep som absolutt er innenfor rekkevidde, selv for de som er syke. Ta trening for eksempel; selv noen gåturer i uken har stor positiv effekt på humør, energinivå, søvn osv.
I tillegg til å jobbe for å forbedre egen livssituasjon, kan man også lete etter positive sider ved det vonde. Det kan høres provoserende ut, men det er ofte mulig. For eksempel førte det at vi mistet pappa til at søsteren, moren min og jeg ble mye mer sammensveiset som familie. Det at jeg var deprimert i mer enn ti år gjør det lettere for meg å hjelpe de som er deprimert nå, fordi jeg vet hvordan det er å være dypt deprimert. Dette er positive ting, til tross for at kilden var negativ. Dette er eksempler på omramming, en teknikk du kan lese mer om her.
En annen måte å se mer positivt på det vanskelige i livet ditt er denne: Det er godt mulig det som gjør deg syk samtidig gjør deg i stand til å se verden på en måte som er umulig for de som ikke er syke. Og som vi har sett, er det ofte et slikt skråblikk på samfunnet som tar menneskeheten videre. Innenfor vitenskap, politikk, musikk, kunst, kultur og andre arenaer.
Slett ikke alle kan være en Churchill eller Michelangelo, men jeg er sikker på at du har ideer som kan sås og kanskje en dag slå rot og blomstre opp. Finn ut hva som er din greie, og se hvordan du kan pleie ideene dine på en måte som gjør at de kan komme andre til nytte. Det vil være verdt det, om det så bare er én annen person (eller bare deg selv) som kan glede seg over det du bringer til torgs. Det var tanken min bak Opp fra avgrunnen – om bare én annen person fant nytte i boken, ville hele prosjektet (som tok meg ti år) være verdt det. I praksis har jeg nådd frem til mange flere.
Det er ikke noe feil med deg. At du er annerledes andre, og at du tenker og føler på en annen måte, er evolusjonens svar på hvordan menneskeheten kan gå fremover. Det er lov å være stolt over det, til tross for at man kanskje skulle ønske ting var annerledes, at man var likere flertallet, og hadde mindre lidelse i livet.
*) En del av disse menneskene levde for mange hundre år siden. For noen av dem er det usikkerhet rundt nøyaktig hvilken diagnose (om noen) de led av.