Spenn deg fast, for når du er ferdig med å lese dette innlegget, vil du være endret som person. Kanskje ikke dramatisk endret, men endret.
95% av aktivitetene i hjernen er automatiske aktiviteter, styrt og kontrollert av underbevisstheten. Vi er vanedyr, og handler og tenker i stor grad basert på vaner.
På toppen av de 95% har vi en bevissthet, som sannsynligvis hovedsakelig holder hus i pannelappen, den delen av hjernen som ligger rett bak pannen din. Alt du føler og tenker bevisst blir tolket og opplevd her. Bevisstheten er en rar ting, blant annet fordi vitenskapen ikke kan forklare oss hva den er, og hvor den kommer fra. Teoriene rundt bevissthet spenner fra at alt har bevissthet (panpsykisme) til at ingenting har det, og at vår opplevelse av bevissthet bare er en illusjon. Det samme gjelder begrepet fri vilje. Vitenskapen kan ikke bevise eller motbevise at vi har den. Enn så lenge får vi stole på følelsene våre, som forteller oss at vi har en fri vilje. Mange av valgene vi tar, føles som frie valg. Men bare delvis. Valgene vi tar er betinget. Betinget av ting som erfaringer, minner og dagsform.
Vi mennesker er alltid i fluks. I endring. Det er lett å glemme. Mange av oss, spesielt de som ikke har det bra, tenker at livet er statisk, og at den smerten man står i nå alltid vil være der. Men vi endres kontinuerlig. Hver gang du tenker en tanke, hver gang du lærer noe nytt, hver eneste opplevelse du har, endrer deg som person. Du endres i det nervecellene i hjernen og kroppen din (du har 40 000 nerveceller i hjertet, 500 millioner i mageregionen og 100 milliarder i hjernen) finner sammen på andre måter. For hver eneste tanke, opplevelse og minne du har, finner disse nervecellene sammen i synapser. Hver nervecelle kan være koblet sammen med 7000 andre nerveceller. Det fins flere synapser i hjernen enn atomer i hele universet!
Hvert eneste menneske utgjør den mest komplekse strukturen vi kjenner til i universet. Det er en del av grunnen til at et menneskeliv for meg er hellig, verdt en hel verden i seg selv. Jeg elsker deg, selv om jeg aldri har møtt deg. Du er verdt hele verden, fordi du er hele verden. For deg.
Det som endrer oss mest er ideer som er kraftige nok til at man starter en ny vei.
Jeg har hatt mange aha-opplevelser gjennom livet, noen av dem eksistensielle kriser som har dyttet meg av sporet og kastet meg ned fra fjelleggen i en vond omkalfatring nedover fjellsiden. Andre har vært svært positive opplevelser, som jeg referer til som gylne opplevelser, der jeg føler at universet er ett. Opplevelser der jeg har en håndfast intens opplevelse av at alt er ett. At du og jeg er ett, sammen med alle andre og alt annet. Alt som noen gang har eksistert, og som kommer til å eksistere.
Du tenker kanskje at det er pølsevev, men opplevelsen har faktisk en forankring i vitenskapen. Fra kvantefysikken har vi begrepet sammenfiltring (entanglement), som forteller oss at to elementærpartikler som har vært i kontakt med hverandre, kan ende opp i en tilstand der de er for evig tilknyttet, uavhengig av distanse. Vi var alle en del av den samme ur-substansen en gang. I det store smellet (Big Bang).
Siden vi i stor grad opererer basert på vaner, og siden vi hele tiden er i endring, kan vært øyeblikk bli et veikryss i livet ditt. Du er hele tiden på vei i en retning, men den retningen kan være feil og vond for deg. Men det betyr samtidig at du hele tiden kan endre retning.
Og det er det jeg ønsker for deg. For deg som sitter der ute og føler deg alene, ensom og deprimert. Depresjonen din har uansett hvordan du kom dit opphav i tanker og følelser, som begge er sammenvevde konsepter som kan endres.
Du er allerede i endring. I fluks. Du har endret deg som konsekvens av at du leste dette. Når det er sagt, vil du endres hvis du leser en artikkel i Se og Hør også, men jeg liker å tro at endringen skjer på to forskjellige plan.
Se for deg en bekk som renner ned en leirete fjellside. En dag kommer det et menneske og tar et spadetak på den ene siden av bekken. En del av vannet renner inn i hullet han lagde. Vannet begynner å grave ut et større hull. En dag var det så mye vann i bekken at hullet ble til et nytt bekkefar. Bekken har endret retning. Og alt startet med et lite spadetak.
Ved å lese dette har noe startet i hjernen din. En endring i positiv retning. Du merker kanskje allerede nå endringen? Hvis du kjenner etter?
Hva vi har opplevd så langt i livet er på mange måter ikke viktig. Du kan ikke endre på fortiden, men du kan endre hvordan du forholder deg til den. Det andre du kan endre er dagene fremover. Ikke en voldsom, revolusjonær endring, men en gradvis endring, som flytter på ting, litt for litt for hver dag fremover.
Resten av livet ditt kan fortsette å være vondt, eller du kan gradvis skape deg en bedre fremtid.
Alt du trenger er å ta små skritt i positiv retning. Og fortsette ferden. For livet er et eventyr. Selv om du har det vondt i dag.
For å få til dette, les videre her. Eller les denne boken.