Abonnér på mitt gratis nyhetsbrev

You have Successfully Subscribed!

gjøre for en som er deprimert

10 ting du som familiemedlem eller venn kan gjøre for en som lider av depresjon

For en stund tilbake skrev jeg et innlegg (Fem ting du kan gjøre for en som er deprimert) som er mitt desidert mest leste så langt, med over 400 000 klikk. Det som har vært gøy med dette innlegget er at jeg over tiden har fått ganske mye tilbakemeldinger på det, både ris og ros. Dermed tenkte jeg tiden var inne til å skrive en ny versjon, hvor jeg tar inn de tilbakemeldingene jeg har fått. Listen er basert på min egen 11 års kamp mot depresjon, samt forskning på hva som hjelper mot depresjon.

Her er en liste over ting du kan gjøre for en som er deprimert, eller en du mistenker er det:

  1. Vær et medmenneske

Det viktigste du kan gjøre for en person som er deprimert, er å bare være der for ham eller henne. Du trenger ikke gjøre noe spesielt, eller si noe spesielt. Bare vær der. Stikk innom i ny og ne, ta en kopp kaffe, snakk om løst og fast. Det hjelper, selv om du er usikker på om det gjør det.

  1. Spør den som er syk hvordan du best kan hjelpe

Det fins anslagsvis en halv million mennesker med depresjon i Norge. Det er en halv million individer, med høyst forskjellige bakgrunner og årsaker til depresjonen. Det vil være forskjellig intensitet på depresjonen de lider av, og de vil ha stått i depresjon i forskjellig lengde. Det er individuelt hva som vil hjelpe mest for enkeltpersonen som lider, og den beste måten å finne ut hva han eller hun trenger, er å spørre. Spør gjerne flere ganger, over tid, hvordan du best kan hjelpe. Forhåpentligvis vil den som er syk over tid bli bedre, og dermed kanskje ha andre behov, enn det vedkommende hadde i begynnelsen.

  1. Vær tålmodig

Det vil ofte ta tid å bli kvitt en depresjon, eller å redusere intensiteten av den. Du som er pårørende vil oppleve frustrasjon over at mange ting du gjør tilsynelatende ikke har noen effekt, og at det kan ta tid for den syke å gradvis bli bedre. På grunn av dette er det viktig at du er tålmodig. Men hvis du føler at ingenting av det du gjør hjelper, les punkt 1 over igjen.

  1. Inviter den syke ut på gledesfylte aktiviteter

Siden du er pårørende, kjenner du den som er syk. Du vet en god del om hva personen liker, hva som gjør ham eller hun gladere. Eller hva som gjorde personen glad før han eller hun ble syk. Ta initiativ til å gjøre mer av de aktivitetene som hever humøret. Her vil det også hjelpe å snakke med den som er deprimert – hva har hun eller han lyst til, til tross for depresjonen. Hvis du er i tvil, velg noe som innebærer fysisk aktivitet, som å gå en tur, fordi dette har positiv effekt uansett. Hvis den syke har lite energi, gå en kort tur, eller kanskje til og med bare rundt huset eller frem og tilbake til postkassen. Man kan aldri ha for lave ambisjoner når det gjelder å komme i gang med fysisk aktivitet, som er et så viktig tiltak.

  1. Forstå hva depresjon er, og hva det ikke er

Depresjon er en sekkediagnose, som inneholder flere hundre tusen forskjellige individuelle sykdomstilfeller. Det fins flere forskjellige typer depresjon, men her er en del sentrale symptomer: vedvarende nedstemthet, en følelse av håpløshet, lav selvtillit, søvnproblemer, konsentrasjonssvikt, hukommelsessvikt, utsettelsesadferd/prokrastinering, beslutningsvegring, svimmelhet, apetittproblemer, energimangel, selvmordstanker.

Noen opplever intenst vonde følelser, andre opplever et følelsesmessig tomrom. Min ferd gjennom depresjon var preget av intens nedstemthet og daglige selvmordstanker. For meg var depresjon en absolutt håpløshet, som farget alt svart.

Depresjon går ofte hånd i hånd med angst (og andre sykdommer, både psykiske og somatiske, som kan være både utløsende faktor eller et resultat), og det kan være vanskelig å vite hvor angsten slutter og depresjonen begynner. Hvis du selv lurer på om du lider av depresjon, bør du ta kontakt med fastlegen din for en utredning. Du som pårørende kan også oppfordre en venn eller familiemedlem du ser sliter om å gå til fastlegen for utredning.

Den som er deprimert vil ofte føle at ingen forstår ham eller henne. Du som pårørende kan behjelpe dette ved å lese deg opp på sykdommen og forstå mer av den. Et viktig element er at depresjon ofte forvrenger tankene til den som er syk. Man filtrerer vekk det meste av det positive av det som skjer, og ser ofte bare det negative. I tillegg blir det negative forsterket, og gjort allestedsværende. Alt blir svart, synet på deg selv, på dine omgivelser og på fremtiden.

Spesielt de kognitive teknikkene går i rette med denne forvrengningen. For meg var de kognitive teknikkene totalt nødvendige for at jeg virkelig skulle bli frisk. Du finner en oversikt over vanlige tankefeil i dette utdraget av Opp fra avgrunnen. Her finner du en enkel øvelse man kan lære seg for å begynne med kognitive teknikker.

  1. Les deg opp på tiltak som hjelper

De gode nyhetene er at det er masse som hjelper mot depresjon. Positivt sosialt samvær (se punkt 1) hjelper. Trening og fysisk aktivitet har en betydelig effekt. Medisinering kan hjelpe mange, spesielt de sykeste. Samtaleterapi kan være en god støtte for mange, og for meg var det en helt vesentlig del av forbedringsprosessen. Jeg mener alle som sliter med depresjon bør gjøre minst ett helhjertet forsøk på å gå i terapi. Du som pårørende kan oppfordre den syke til dette.

Kognitive teknikker kan være meget effektive i å fjerne tankeforvrengningen. Takknemlighetsøvelser vil hjelpe den syke til å gradvis se mer av de positive tingene i livet. Du kan hjelpe den syke i gang med slike øvelser og tiltak.

Men du kan også komme raskt i gang, ved helt enkle støttetiltak, som positivt samvær, og å invitere den syke med ut på fysisk aktivitet.

  1. Vær en heiagjeng – uten å mase

Å stå i depresjon fortoner seg ofte som å slåss tusenvis av slag mot seg selv. Mange vet at det å komme seg ut og gå en tur, for eksempel, er noe som er positivt og som hever humøret. Men energien kan mangle. Det kan fremstå som umulig bare å komme seg ut av sengen.

Her kan pårørende ha en svært viktig rolle å spille – i det å gi motivasjon og heiarop.

Men pass på at du ikke maser. Hvis du er for intens i din oppmuntring kan det slå kontra, og få negativ effekt. Spør den som er syk om hva som er riktig nivå.

  1. Legg til rette for mestring

Mestringsfølelsen er ofte svært lav hos den deprimerte. På den ene siden er dette en årsak til depresjon, fordi selvtilliten, selvbildet og mestringsfølelsen er svært negativ, og på den andre siden fører sykdommen i seg selv til lite mestring. Det kan være vanskelig å skaffe eller holde på en jobb, eller fullføre et studium, hvis man mangler energi, konsentrasjonsevne, hvis man er svimmel og svært nedstemt.

Måten man kommer ut av denne negative spiralen på, er å bygge opp mestringsfølelsen, stein for stein, via mestring på et lavt ambisjonsnivå. Hvis mål settes så lavt at man når dem hver gang man forsøker, vil man gradvis bygge opp mestringsfølelsen og selvtilliten.

  1. Still krav, men ikke for høye

Jeg er opptatt av at man skal behandle de som er deprimerte som vanlige mennesker. En del pårørende går på nåler rundt den syke, og behandler ham eller henne med silkehansker. Jeg tror dette kan forsterke, snarere enn redusere depresjonen. Ingen har godt av å bli behandlet som et defekt menneske.

Samtidig må man være klar over at det er mange ting som er mye vanskeligere å få til for den som lider av depresjon, enn friske folk. Ofte er angst innblandet, og dette kan gjøre sosiale tilstelninger, som i utgangpunktet er hyggelig, til noe grufullt.

Du kan stille krav til den deprimerte, som er på nivåer du vet den syke kan mestre. Gradvis kan man bygge opp kravene til nivået man legger på friske mennesker. Etter hvert som den syke gradvis blir bedre (alle blir ikke dette, men mange kan få det betydelig bedre), kan du justere hvordan du forholder deg til ham eller henne.

  1. Ta vare på deg selv.

Du kan ikke hjelpe andre hvis du blir utslitt, eller til og med faller ned i depresjon selv. Jeg har sett mange familiemedlemmer som sliter seg ut i forsøkene på å dra den syke ut av depresjonen. Eller som blir deprimerte selv, på grunn av sorgen over den man er pårørende til, eller frustrasjonen av at ingenting tilsynelatende hjelper.

Husk at det ikke er de pårørende sitt ansvar å få den syke ut av depresjon. Det er heller ikke mulig å dra en annen person ut av depresjon, du som venn eller familiemedlem skal ikke være behandleren. Det er den syke selv som må gå skrittene, som må utføre øvelsene som skal til for å bli bedre. Din rolle er å være en støtte. Og for å kunne være det, må du ta vare på deg selv først.

Jeg ønsker deg og dine alt godt i ferden vekk fra denne forferdelige sykdommen!

Les mer om teknikker og tiltak som hjelper mot depresjon i min siste bok Glad igjen! Den inneholder blant annet et komplett program man kan følge for å bli kvitt depresjon, eller få det mye bedre.

Kristian Hall

Kristian Hall

Forfatter

Kristian Hall gikk gjennom elleve år med dyp depresjon som tenåring og student. Han overvant depresjonen ved å praktisere teknikker fra kognitiv atferdsterapi og positiv psykologi, og har vært fullstendig frisk i mer enn ti år. Teknikkene han brukte finner du i Opp fra avgrunnen.

Kristian har en misjon – å hjelpe flest mulig andre å bli kvtt sin egen depresjon. På denne bloggen finner du tips og teknikker du kan bruke i din egen ferd ut av depresjon – og mye mer.

Del med andre:

Forrige innlegg
Neste innlegg