Til en hver tid er mellom 300 000 til 600 000 nordmenn deprimerte. Med andre ord rundt 10 prosent. Når du tenker på det tallet er det helt vilt. Det betyr blant annet at de aller fleste av oss kjenner minst en person som er deprimert. Depresjon er like vanlig som forkjølelse!
Men depresjon er ganske mange hakk verre enn forkjølelse. Det er en sykdom som i mange tilfeller komplett lammer og ødelegger et liv. Og ikke bare livet til den som er rammet, men også til de som står rundt, de pårørende. Slik jeg ser det er depresjon definitivt blant de verste sykdommene som fins. Det er også en potensielt dødelig sykdom, rundt 500 mennesker tar sitt eget liv hvert år, og svært mange av dem lider av depresjon.
Jeg tror vi kan gjøre mye mer for å redusere omfanget av depresjon i Norge. Kan vi utrydde depresjon, slik man gjorde med kopper på 70-tallet? Neppe. Det er så mange ulike årsaker og tilfeller av depresjon, det er ikke én ensartet sykdom, men en sekkediagnose som rommer tusenvis av ulike skjebner. I utgangspunktet trenger man unike behandlingsopplegg for hvert eneste tilfelle.
Samtidig tror jeg det er mange likhetstrekk blant de deprimerte. Én ting er symptomene; vedvarende nedstemthet, redusert grunntone i følelsene, mangel på energi, søvnproblemer. Jeg tror også det er mange likhetstrekk når det gjelder hvordan man kan lindre eller kurere depresjon. Selv om man nok ikke kan hjelpe alle, vet man ikke hvem som kan komme ut av depresjon, og hvem som vil slite med å bli kvitt det. Derfor må man anta som et utgangspunkt at alle kan kureres. Fullstendig.
En del av årsaken til at så mange er deprimerte i dag kan vi finne i hvilken retning samfunnet har tatt. Min egen mening er at vi har blitt stadig mer materialistiske i Norge, i takt med økningen av oljeformuen. Det som gjelder er status og rikdom. Vi har tonet ned viktigheten av samfunn, felleskap og relasjoner. Slike ting man vet er effektive bolverk mot depresjon.
Man kan stå ganske alene i Norge. Individualismen står sterkt. Du skal lykkes på skolen, innen idrett og i arbeidslivet. Du skal ha kjæreste, og etter hvert familie. Det er et hardt press, spesielt mot våre unge. Og vi ser en eksplosjon av depresjon hos unge nå.
Det er heldigvis også positive tegn i tiden. Depresjon er i ferd med å av-tabufiseres. Det er greit å snakke om psykiske lidelser nå, spesielt blant de yngre generasjoner. Dette var ikke tilfelle for bare noen tiår siden. Det har også skjedd mye positivt innen bekjempelse av mobbing, noe som er en klar årsak til depresjon.
Men vi kan gjøre mer. Jeg tror vi må investere mer i psykisk helsevesen. Få ned køene blant de som venter på en offentlig finansiert terapeut. Gi folk et reelt alternativ til medisinering. Vi kan lære barn og unge om psykiske lidelser, slik at de står bedre rustet hvis det rammer dem selv, eller noen de kjenner. Vi kan fortsette å fjerne tabuene rundt psykisk helse. Og vi må øke kunnskapen om psykiske lidelser og depresjon. Det hele bør starte med en kraftig offentlig budsjettøkning for psykisk helse for neste år.