Bekymringer er noe som følger mange psykiske lidelser; som depresjon og angst. Dessuten kan bekymringer være plagsomt nok på egenhånd, spesielt når bekymringene kverner og kverner uten ende.
Det er viktig å innse hvorfor man bekymrer seg. Dette er noe alle mennesker gjør, selv de som ikke sliter med noe psykisk. Bekymringer er rett og slett en viktig del av sinnets alarmsystemer. Uten bekymringer hadde vi alle tatt uforholdsmessig store risikoer, fordi vi i for liten grad hadde tatt hensyn til faremomentene i det vi gjør.
Det finnes et riktig og sunt nivå av bekymringer. Der man bekymrer seg over ting som reelt inneholder fare, og der man tar forhåndsregler for å redusere farenivået. Jeg ville for eksempel aldri satt meg i et fly designet av en ingeniør uten bekymringer…
Faktisk har bekymringer en helt reell industriell verdi. Etter Challenger-katastrofen i 1986 (der en romferge eksploderte kort tid etter avfyring), begynte NASA å spesifikt lete etter pessimister, mennesker som var mer bekymrede enn andre. De hadde innsett at slike mennesker trengs for å identifisere potensielle faremomenter.
Men når bekymringene går over til å bli et hinder for livsgleden, der man ligger timesvis hver natt og stirrer i taket og kverner over ting man er redd for, da har bekymringene gått for langt. Vi må tilbake til det riktige nivået, og her er et par teknikker for å få det til:
Belys bekymringen fra flere synsvinkler
Å skrive ned bekymringene dine, og belyse de fra flere forskjellige synsvinkler vil hjelpe. Hvis du er bekymret over tenåringen som er ute på vift, skriv det ned, og skriv om hvorfor du er bekymret, og hva du helt spesifikt er bekymret over. Deretter skriver du ned hva du kan gjøre for å redusere bekymringen. I dette eksempelet vil det kunne være å hente tenåringen på et visst tidspunkt, eller at dere har en god samtale over hva tenåringen må passe seg for. Hvis du er bekymret over noe på jobben kan du skrive ned de konkrete tingene du kan gjøre for å løse utfordringene.
Bekymringsboksen
Finn frem en boks eller en skuff, og en stabel med små lapper (klipp et A4-ark i 8). Hver gang du er bekymret for noe spesifikt (i motsetning til angst som ikke har noe klart objekt) skriver du ned det du er bekymret for på en lapp, og legger den i skuffen eller boksen. For eksempel at du er bekymret for at flyet ditt skal ramle ned på den neste turen til Mallorca. Gjør dette hver gang du bekymrer deg for mye over ett eller annet. Etter en viss tid, for eksempel et halvt år, tar du frem boksen og leser alle lappene. Tegn et stort kryss over de bekymringene du hadde som aldri materialiserte seg. Du vil se at dette gjelder de aller fleste tingene du var bekymret over. Det er god læring å hente fra denne øvelsen.
Kognitive teknikker
De som har lest flere av innleggene mine (se for eksempel dette og dette) vet at jeg er en stor fan av kognitiv adferdsterapi. Teknikker fra denne disiplinen er effektive mot depresjon og angst, og dette vet man fordi det er forsket masse på det. Disse teknikkene vil være svært effektive også mot overdrevne bekymringer. Teknikkene virker fordi de trener utøveren i å bli mer bevisst på forskjellen på sunne, rasjonelle tanker, og usunne irrasjonelle. Tilsvarende vil man kunne trene seg i å skille fornuftige bekymringer fra de som bare er en plage. Jeg vil derfor anbefale de som sliter med overdrevne bekymringer å lese et par bøker om temaet. Opp fra avgrunnen gir et startkurs i en del av teknikkene.
Lykke til!
Read this article – about how to reduce your worries, in English.