5 ting du kan gjøre for en som er deprimert

Det å være pårørende til en som er deprimert er vanskelig. Først og fremst er det tungt å se lidelsen den deprimerte står i, når man bryr seg om vedkommende. Det kan også være enormt frustrerende å se den apatien som følger med sykdommen. Mange pårørende har tenkt; «hvorfor kan hun ikke bare skjerpe seg?». Mange foreldre, søsken, venner eller kjærester har slitt seg ut i bekymring, sorg og frustrasjon over sykdommen til den man er glad i. Det er viktig å innse at det er den deprimerte selv som må ta seg ut av situasjonen, ikke de pårørende (det fins haugevis av tiltak og teknikker som hjelper mot depresjon).

Men hva kan man gjøre hvis man ønsker å hjelpe?

1. Forstå hva depresjon er, og hva det ikke er

Jeg har tidligere skrevet at det å være deprimert er som å komme fra en annen planet. Dette er mye av grunnen til at det føles så ensomt å være deprimert. Den deprimerte opplever at ingen forstår ham. Siden dette er en sykdom som påvirker tanker og følelser, vil mye av tankeprosessene være irrasjonelle (sett fra utsiden).

Til enhver tid fins det mellom 300 000 og 600 000 mennesker som sliter med depresjon. Blant disse fins mange forskjellige varianter av sykdommen, fra mild via moderat til dyp depresjon. Det er mange kilder til depresjon, og stor forskjell på de som er deprimert. Det betyr at det ikke fins én oppskrift på hvordan man kan forholde seg til sykdommen og til de som lider av den. Samtidig er det flere fellestrekk.

For eksempel vil man ofte finne svartmaling hos den deprimerte. Hvis det skjer noe negativt, vil dette oppleves som EKSTREMT negativt hos den som sliter med depresjon. Selv positive hendelser vil ofte bli vridd til noe negativt. For eksempel; den deprimerte får en bursdagsinvitasjon (noe positivt), men finner senere ut at hennes invitasjon ble sendt en uke etter at en venninne fikk sin. Dette fører til enda dypere depresjon, fordi dette oppleves som en avvisning.

Andre vanlige tankefeil hos deprimerte er polarisering (svart/hvitt-tenkning), overdramatisering (å katastrofisere ting som egentlig er bagateller), personliggjøring (å ta på seg skylden for ting man ikke kan kontrollere), ansvarsfraskrivelse (det motsatte; når man skylder på alt og alle for ting man faktisk har delvis ansvar for) samt generalisering («ingen vil noensinne kunne elske meg»). De som sliter med depresjon tenker selvsagt ikke slik for moro skyld. En stor del av sykdommen består av å ikke vite at man tenker usunt. Og der ligger noe av hemmeligheten til hvordan man kan bli frisk – å lære seg teknikker for å skille irrasjonelle tanker fra sunne (også kjent som kognitiv adferdsterapi).

Man må først forstå sykdommen, for å kunne hjelpe. Det første du kan gjøre som pårørende er derfor å lese deg opp på sykdommen, forstå hva den gjør med tankene og følelsene til den deprimerte.

2. Vær en heiagjeng – uten å mase

Når man er deprimert er viljen syk. Det er en av hovedgrunnene til at depresjon er en så seig sykdom. Den syke har kanskje ikke en gang energi til å komme opp fra sengen om morgenen. Å bli kvitt depresjon er som å løpe et maraton – langt og ofte smertefullt. Men å så gledesfylt når man kommer i mål. Heiarop kan ha stor betydning når man sliter seg opp de bratteste bakkene.

Når man kjemper seg ut av en depresjon må man vinne tusenvis av små kamper mot seg selv over tid. Å komme seg ut av sengen, ut på tur, trene, gå i terapi, trene på å bli bedre til å tenke. Å bli motivert til innsats av sine omgivelser kan være forskjellen som gjør at man lykkes. Jeg tror dette kanskje er den viktigste tingen man kan gjøre for en deprimert. Men ikke overdriv, hvis du oppfattes som en som maser kan oppfordringen fort bli en negativ faktor.

3. Legg til rette for mestring

En annen viktig kilde til nedstemthet og vonde følelser for den som er deprimert, er den lave opplevelsen av mestring. Kanskje klarer man ikke gå på skolen eller jobben, og man legger merke til at andre rundt seg har det bedre på de fleste arenaer (mer penger, mer kjærester, flere barn, bedre bolig, finere bil, bedre jobb osv). Det er ekstremt viktig å gradvis bygge opp en følelse av mestring. Og dette får man til ved å legge listen lavt i begynnelsen. Så lavt at man er sikker på å klare det man forsøker. Eksempler på dette er å bli med på festen, om enn bare for en time. Eller å dra på skolen eller jobben bare for en halv dag. Eller å gå en kort tur hver dag.

4. Still krav, men ikke for høye

En del av de som sliter med depresjon opplever å bli håndtert som en som er syk, der omgivelsene tar på dem med silkehansker, og ikke stiller krav til dem som likeverdige mennesker. Jeg tror dette er uheldig, og noe som kan forsterke sykdommen. Hvis du for eksempel hele tiden slipper unna med å bryte avtaler, vil du ha lite incentiv til endring. Jeg tror vi skal behandle de syke som likemenn, men hvor man også passer på å stille krav som er oppnåelige, for ikke å skade mestringsfølelsen.

5. Dra den syke ut på gledesfylte aktiviteter

Vi vet fra forskning at mange aktiviter har store positive og målbare påvirkninger på helse, energinivå og humør. Her er noen av dem: trening og mosjon, å være i naturen, danse og synge, å gjøre ting som fører til at man ler. Alt dette er godt for alle, både friske og sunne. Dermed er dette en vinn-vinn-vinn-situasjon; man gjør noe sosialt, noe som har positive helseeffekter og noe som er gøy for alle.

Og dette trenger ikke være forseggjorte aktiviteter, det er mer enn nok å ta med den deprimerte ut på en gåtur i nabolaget.

Ikke glem å lytte til den deprimerte; vi er alle individer, og trenger forskjellige ting. Du kan rett og slett spørre den som sliter hvordan du kan hjelpe ham eller henne på best mulig måte. En av de viktigste tingene du kan gjøre, er å være et medmenneske, en som ser den som sliter og gir omtanke og omsorg.

Sist, men ikke minst: ta vare på deg selv. Du kan ikke hjelpe andre hvis du faller sammen selv.

Få flere tips i Glad igjen! Dette er min siste bok, og inneholder et komplett program for hvordan man kan komme ut av depresjon. Hvis du er pårørende til en som er deprimert, kan du gå gjennom dette programmet sammen med den som er syk. Du kan motivere og vise vei.

NYHET: Sjekk ut arbeidsboken til Glad igjen!, som gjør det lettere å utføre tiltakene og teknikkene i programmet.

Read this article – about how to help someone suffering from depression, in English.

27 thoughts on “5 ting du kan gjøre for en som er deprimert”

  1. Alise Bakken

    Å prøve å lokke en deprimert person med på noe underholdende el. l. er ikke så lett. Det å få ham/henne med ut døren når depresjonen er tung, vil være nesten umulig. Men det tøffeste øyeblikket er faktisk når du ser den tydelige forakten i en annens ansikt når du ikke orker å stå opp av sengen. Det er tydeligvis vanskelig også for en helsearbeider å skjønne denne tilstanden. Jeg liker ikke å kalle depresjon for sykdom, men en tilstand man havner i når man har vært sterk for lenge, og når noen har død i nærmeste familie, eller ekteskapsoppløsning m.m. Det viktigste er å ikke gi opp, men å være tilstede og vise at en bryr seg, selv om den deprimerte ikke er snakkesalig der og da…

    1. darklordofgorgoroth

      Ikke bland sammen kronisk depresjon som faktisk er en sykdom med vanlige sorgreaksjoner som faktisk er naturlig

    2. Nei, det er ikke lett, men heller ikke umulig. Trikset er å være konkret, og foreslå å gjøre ting her og nå som man vet den deprimerte egentlig setter pris på. Og gjøre terskelen til å bli med veldig liten.

      1. Sacke Koivisto

        Enig, man tenker jo mange gale tanker som ikke har noen forankring i virkeligheten. Å lære seg kontrollere sine tanker hjelper faktisk.

      1. Tove Karin Ljustvedt

        Jeg er i grunnen enig med Lasse Pran. At man iallefall må starte med medisin for å komme i gang med annen behandling. Jeg har vært plaget av depresjoner selv, men aldri hatt utbytte av verken selvhjelp eller terapi. Det høres ut som en lags trylleformel hvor den deprimerte ligger i sengen eller sitter og styurer, og så skal altså vedkommende selv klare og styre sine tanker over til positivitet. Jeg har ingen tro på dette, men støtter forskning som går på og være i aktivitet og gå lange turer i skog og mark. Problemet er bare at det finnes en stor fase mellom dyp depresjon og evne til å hjelpe seg selv, hvordan komme i gang. Har ikke depresjoner lengre selv men som kjent går depresjon i arv så som familie blir man aldri kvitt denne sykdommen selv om man selv blir frisk.

        1. Vel, vi er alle forskjellige, og det som passer for en person passer ikke for en annen. Det er viktig å forsøke mange forskjellige tiltak, og beholde det som fungerer.

          Senere tids forskning går ganske langt i å si at virkningen av antidepressiva er mindre enn man har trodd tidligere. Blant annet er regelmessig fysisk aktivitet minst like virkningsfullt som medisiner.

          Når det er sagt har jeg ikke skrevet noe mot medisinering i artikkelen over, så jeg forstår ikke helt kritikken.

          1. Tove Karin Ljustvedt

            Nei er ikke kritikk men at det finnes så mye forskning på at selvhjelp fungerer. Er selvfølgelig enig med deg i at selvhjelp fungerer, poenget er vel heller om det fungerer på den typen depresjoner hvor man knapt kommer seg ut av sengen. Litt vanskelig og hjelpe seg selv om man er så langt nede da, så først medisiner så kan selvhjelp fungere.

          2. Et eksempel er Martin Seligmans forskningsprogram med takknemlighetsøvelser (godt beskrevet i boken Flourish), der forsøkspersonene ble bedt om å føre takknemlighetsdagbok hver kveld i noen uker. Det var de med dypest depresjon som rapporterte størst effekt!

          3. Tove Karin Ljustvedt

            Jeg skal ikke motsi deg for du har sikkert god greie på dette, samtidig har jeg med de erfaringene jeg selv har vanskelig for å skjønne at man i en dyp depresjon i det hele tatt orker å skrive noe som helst, eller føle noe som helst takknemlighet. Har ikke lyst å være oppvigler men stiller noen ganger spørsmål med motivet for enkelte forskningsprosjekter og agendaen bak. For eks.ble det publisert en forskningsundersøkelse for noen år tilbake hvor det ble hevdet at nesten ingen hadde effekt av medisiner. Det er på ingen måte verken min eller mange jeg kjenner sin opplevelse. Nå skal ikke jeg hevde at medisin i seg selv er løsningen, for alle gode ideer som aktivitet, sosial omgang og turer i skog, fjell og mark er selvfølgelig svært viktige behandlingsformer.
            Samtidig kan jeg ikke la være og tenke at det kan finnes forskjellige definisjoner på hva folk mener er depresjon. Og for de som har lette depresjoner er det sikkert best uten medisiner.
            Tenke positivt er for mange mye lettere sagt enn gjort, samt at man må være i besittelse av god konsentrasjonsevne. For mennesker som f eks har ADHD er konsentrasjon en svært vanskelig evne. Og for folk med dårlig konsentrasjonsevne kan ideer som mindfulness etc.virke helt uoppnåelug.

          4. Det som er viktig er dette: det fins mellom 300 000 og 600 000 deprimerte i Norge til enhver tid. Det er mennesker med forskjellig alder, livsopplevelser, gener, oppvekst osv. Med andre ord svært mange forskjellige depresjonstilfeller.

            Det lureste man kan gjøre når man er deprimert, er å forsøke mange ting, og beholde det som virker. Noen vil få god effekt av medisinering, andre av terapi, eller av fysisk aktivitet, eller av meditasjon, eller av selvhjelp. Mange vil ha god effekt av en kombinasjon av disse tingene.

            Det er også det jeg anbefaler i bøkene mine og på bloggen min. Og det er basert på min egen erfaring med dyp depresjon i over et tiår.

        2. Medisiner gjør deg ikke frisk fra depresjon men kan dempe symptomene en periode til en er “sterk” nok til å takle det. Medisiner er sjeldent en god varig løsning. Medisinene som gis for dette vil også gjøre deg veldig apatisk, noe som sjeldent er bra hvis en bor med andre. Finnes ingen kvik fiks, gikk selv i mange mange år og ventet på å bli frisk mens jeg testet et utall av medisiner utskrevet av psykiater og fastlege. Så det er farlig å tro en blir frisk av medisinering, men de kan være en god hjelp i de vanskeligste periodene.

          1. Tove Karin Ljustvedt

            Ja min mening er at hvis man kan starte med å skrive gledesdagbok uten medisiner så har man ingen alvorlig depresjon. Da er man det som.kalles nedstemt. Tror det er stor variasjon i hva folk kaller depresjon. For meg er det innlysende at det er umulig å føre noen gledesdagbok eller foreta seg noe fornuftig i det hele tatt hvis man er rammet av alvorlig depresjon. Men det er også innlysende at man ikke kan basere alt på medisiner men for å komme seg der hvor man er istand til å nyttiggjøre seg av positive tiltak må man vanligvis starte med medisiner. Er veldig skeptisk når folk promoterer løsninger som for de fleste med alvorlig depresjon ikke kan nyttiggjøre seg uansett før medisiner virker. Klart det ikke er nok men man skremmer på en måte en de som har denne sykdommen til å tro at medisiner er farlig. Jeg er ikke spesielt tilhenger av medisinbruk og mener selv at alt annet skal være prøvd før man går til det skritt Men hvis alt annet er prøvd med negativt resultat bør ikke folk være redde for å ta det i bruk. Som jeg allerede har skrevet tror jeg det er stor variasjon i det folk kaller depresjon, da blir det bare feil at de som profitterer på tiltak uten medisiner sitter og uttaler seg om enkle løsninger på et alvorlig problem.

          2. Hei igjen Tove. Som jeg vel har skrevet tidligere, har professor Seligman og hans forskningsteam kommet frem til at takknemlighetsdagbok faktisk har større effekt på tungt deprimerte, enn de som har lett til moderat depresjon. Generelt sett mener jeg man skal være veldig forsiktig med å si at alvorlig depresjon er én ting, alt annet er nedstemthet. Diagnostisering bør vi overlate til psykologer og psykiatere, som har standardiserte tester og skjemaer de benytter til dette. Et annet poeng er at folk er forskjellige, også folk som har blitt diagnostisert med alvorlig depresjon. Det som fungerer for én av dem fungerer ikke nødvendigvis for andre. Eneste måten å finne ut av det på, er å forsøke ulike ting.

        3. Har bare lyst til å si at jeg skjønner godt hva du mener med det med medisinering først,og det er jeg helt enig i for min del. En psykolog sa dette til meg ang medisiner, da jeg var litt redd for å begynne med dem:
          Medisiner tar ikke vekk all angst og depresjon, man må jobbe selv også. Men medisinene er som krykker da du har brukket et ben. Dem hjelper deg på vei.

  2. Pingback: Hvordan bli kvitt depresjon - Kristian Hall

  3. Frøydis A Walstad

    Hva gjør man når alle forslag selv de minste blir avvist med kanskje imorgen og sånn går dager og uker?

    1. Det er ikke lett. Jeg tenker det beste man kan gjøre er å bli veldig, veldig konkret. Som å kjøre til den deprimertes hus, og si “hei, her er jeg. bli med å gå en kort tur nå, a!”. Og ha veldig lave ambisjoner i starten.

      1. Tove Karin Ljustvedt

        Nå svarer du som at alle deprimerte ikke bor sammen med andre, den virkelige utfordringen er jo og bo sammen med en som er deprimert, enten det gjelder ektefelle, barn etc. Å oppsøke den deprimerte og slippe og se det hele tiden, er langt lettere da man kan forlate det triste, og hente krefter andre steder. Sånn er det kanskje ikke for de aller fleste som lever med deprimerte, de ser dette hver dag, tristheten setter seg i boligen, og man risikerer og bli deprimert selv fordi man ikke når inn. Og hvor skal en som bor sammen med en deprimert hente krefter til å stå i det tro, Vil tro det er et mindretall av deprimerte som bor alene. Så dette var en litt enkel løsning

        1. Jeg er enig i at det å bo med en som er deprimert er noe annet enn “bare” å ha en venn eller et familiemedlem som er deprimert, men som man ikke bor sammen med. Det er ikke lett å holde eget humør oppe når man bor med noen som sliter.

          Men jeg mener de samme prinsippene gjelder også her. Man kan ikke dra andre ut av depresjon, men man kan gjøre sitt beste for å komme med forslag til aktiviteter og tiltak som er lavterskel. Og så må man passe på seg selv oppe i det hele. 🙂

          1. Sacke Koivisto

            Aktiviteter alene hjelper ikke mot depresjon. Det er jo en grunn til at man er deprimert. Å spille fotball løser ikke problemene selv om litt endorfiner kan få deg til å føle deg bedre en stund. Hvis vedkommande ikke har søkt hjelp så må jo det absolutt være første steg. Vedkommande må også selv skjønne at man er syk og trenger hjelp, ellers går det ikke. Her kan partner hjelpe ved å få vedkommande å skjønne at det er alvorlig og at hjelp må till, alternativt et ultimatum, det har man rett til og det gynner begge to etterhvert.

            Det er mulig å ta seg ut av depresjon men det krever at den som er deprimert skjønner det selv og er villig til å jobbe for det, hver dag.

  4. Svein Reiersen

    Depresjon er noe dritt og det hjelper lite hva andre prøver å fortelle deg hva du må gjøre der og da. For min egen del har jeg lært meg å leve med det og har nok plukka opp noen tips etterhvert. Jeg forventer ikke at jeg noen gang skal bli helt ferdig med det. MEN jeg lever helt greit med det nå!

  5. Pingback: 10 ting du kan gjøre for en som er deprimert - Kristian Hall

  6. Pingback: Hvordan bli kvitt depresjon - Kristian Hall

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *