Du lever livet ditt inne i ditt eget hode, og der er det dine regler som gjelder.
Se rundt deg. Ulike gjenstander står plassert på et bord, du kan se ut av vinduet; ulike mennesker beveger seg dit de skal. Noen kommer bort til deg og sier noe. Alt dette eksisterer tilsynelatende i en reell, virkelig verden der ute. Men du kan ikke si noe presist, objektivt om det. Du kan kun forholde deg til verden, slik den fremstår for deg.
Dette høres kanskje rart ut, men hvis du tenker litt på det vil du gradvis innse at det er nødt til å være slik. Hva er fargen rødt? Hva er fargen rødt for en som er fargeblind? Det fins ingen måte å sjekke at «min rødfarge» er lik din. Så vi lever hver og en av oss i en individuell, subjektiv virkelighetsboble. Og det er en fin ting.
Det er en fin ting fordi du da er fri til å lage ditt eget sett med regler for hva som betyr noe og hva som ikke gjør det. Det fins lover og regler man må forholde seg til, men de gjelder kun for de situasjonene der din virkelighet krysses med noen andres. Det er også bra, for det ville vært slitsomt å måtte finne på de reglene hver gang man har med andre å gjøre.
Hvis du er enig med meg så langt, hva betyr dette for hvordan du har det? Hvis din verden er din egen, og du har makten til å definere hvilke interne regler som gjelder, hvordan vil du da bygge dem? Vil du fylle din indre verden med vakre ting, og positive ord, eller vil du bygge et krigslandskap med negativitet?
Du tenker kanskje at du ikke kontrollerer det som skjer deg, både eksternt og internt, men dette er bare delvis rett. Mye av det som skjer oss eksternt, er utenfor vår kontroll, og det å vite hvordan man skal forholde seg til slike ting er en viktig del av det å ha det bra. Som Reinhold Niebuhr skrev:
Gud, gi meg sinnsro til å akseptere de ting jeg ikke kan forandre,
mot til å forandre de ting jeg kan,
og forstand til å se forskjellen.
Hvordan man forholder seg til verden, og det som skjer deg, er definitivt en av de tingene man har makt over. Du kan over tid bygge et tankesett som gjør at negative ting som skjer får minimale indre konsekvenser for hvordan du har det. Dette er sant uansett hvor forferdelige ting som har hendt deg. Hvis man virkelig ramler sammen er det helt ok, men hvorfor ha det vondere enn du må? Du kan gravis endre måten du forholder deg til det som skjer deg.
Hva gjør du helt konkret for å få til dette? Her er noen tips:
- Bruk deg selv som målestokk for hvordan du har det, aldri andre. De andre er ikke relevante for deg og ditt indre liv, det er det bare du som er. Ikke tenk «han har mer penger enn meg, «hun er penere enn meg» etc, men tenk «i år har jeg mosjonert oftere enn i fjor», «nå var jeg flink til å spise sunt» osv.
- Mal sinnet ditt med et lag av teflon. Hvis noen kritiserer deg unødvendig eller sier noe negativt, tenk at det avsenderens problem, ikke ditt (med unntak av de gangene hvor kritikken er berettiget). Gradvis filtrer hva du lar gå inn på deg, parér negative ytringer og holdninger, eller gå et annet sted.
- Oppsøk aktiviteter og mennesker som løfter deg. Unngå de som er overdrevent negative og drar deg ned.
- Legg vekk skjermer og telefoner. Bruk mer tid i løpet av en dag til å ikke gjøre noen ting, bare å eksistere. Det kan være vanskelig i begynnelsen, men blir lettere med tiden. Ta inn over deg den skjønnheten som fins i alt og alle, til enhver tid, bare du ser etter den.
- Velg oppbyggende og lærerike kulturprodukter. Fas ut thrillere og voldsfilmer, ihvertfall for en testperiode (og se hva det gjør med humøret ditt). Skremmende og voldelige filmer, serier og bøker kan gi et kortvarig adrenalin-kick, men gjør fint lite for å bygge opp et harmonisk og rolig sinn. Dette er spesielt aktuelt for de som sliter med angst.
- Pust. Pust rolig og sakte. Lær deg meditasjon, og praktiser det.
- Vær så mye som mulig i naturen, spesielt nå i sommerhalvåret, mens naturen er på sitt grønneste og vakreste.
- Bruk humor som et våpen i kampen mot det negative som tidvis skjer deg. Ta det som skjer deg mindre seriøst.
- Bli radikalt takknemlig. Det vil si, om så livet ditt skulle ligge i aske, vært genuint takknemlig for det du har som er fint. Hold fast i det. Og bygg videre derfra.
Lett for deg å si, tenker du kanskje? At alt dette er lett i teorien, men vanskelig i praksis. Til det fins det bare et svar; øvelse gjør mester. Rom ble ikke bygget på én dag.
Les mer i Opp fra avgrunnen.
Read this article, about how you live inside your own mind, in English.