Jeg elsker musikk. Jeg hører på musikk mange timer hver dag. Først og fremst fordi det gjør meg glad. Jeg har alltid hatt en tydelig emosjonell respons på musikk, og på et vis er jeg nok litt avhengig av den milde, fine euforien som følger et spesielt velkomponert parti, harmonier som gir gjenklang i kropp og sjel. Eller rytmer som får cellene i kroppen min til å svinge med.
Når jeg lytter til et spesielt utvalg av musikk, som repetitiv elektronika, ulike typer rock eller lettbent pop, går jeg også inn i «sonen», noe som gjør at jeg hører på musikk når jeg skal konsentrere meg. Folk er forskjellige her, noen trenger stillhet for å kunne konsentrere seg, jeg kan høre på black metal og være fullstendig konsentrert.
Musikk er en kraftig stemningspåvirker. Dette er noe man kan utnytte og bruke. Dessverre er det slik at mange gjør nøyaktig det motsatte av det de trenger, de hører på musikk som forsterker negative følelser, snarere enn å mildne smerten, og kanskje til og med snu den til glede. Jeg gjorde dette selv; i de vondeste årene ville jeg sette på den tristeste musikken jeg kunne finne, og så legge meg under dyna i mørket – i timevis.
Det er for eksempel litt rart at vi bruker trist musikk i begravelser. For de som ikke var nærmest den døde kan det kanskje være en fin stemningssetter, men for de som bærer den tyngste sorgen er det egentlig mer enn nok med sorgen i seg selv. Man trenger ikke trist musikk for å forsterke den følelsen, for den er vond nok som den er. Faktisk har jeg fremdeles et nærmest traumatisk forhold til Yesterday, av The Beatles, som var en av sangene som ble spilt i pappas begravelse. Hvis den sangen dukker opp på radioen, slår jeg av lyden. Jeg trenger ikke gjenoppleve pappas begravelse, jeg vil mye heller huske de gode minnene jeg har av ham.
I min egen begravelse vil jeg heller at man spiller glad musikk; musikk som kan fremkalle noen gode minner. Kanskje ikke «Highway to Hell» av AC/DC, men litt Steely Dan eller Fleetwood Mac kan funke.
Jeg har tidligere laget en spilleliste med glad musikk, man kan bruke til å forbedre humøret. Jeg har også laget en liste over musikk man kan danse til, fordi det å danse i seg selv fører til produksjon av signalstoffer knyttet til bedre humør.
Et annet område hvor musikk kan være veldig nyttig, er når man er trøtt, sliten og har lavt energinivå. Hvis jeg er trøtt blir jeg mye kvikkere av å spille gladrock (som for meg er Metallica, AC/DC, Led Zeppelin etc) på høyt volum enn jeg blir av en kopp kaffe. Energisk, dansbar elektronika er et annet alternativ som er bra her.
Folk er forskjellige, og musikksmak er høyst individuelt. Noen er heller ikke særlig glad i musikk. Det beste man kan gjøre er å eksperimentere med musikk og humør og energi, finne den musikken som gir ønsket effekt for nettopp deg. Og holde seg unna trist musikk som bare øker smerten.
Til slutt, hvis det er noen musikere eller komponister som leser dette: Tusen takk! Keep up the good work! 🙂