Et tilbakeslag

August og September var ikke gode måneder for meg. Dette var ikke et depresjonsanfall, for intensiteten av de negative følelsene var ikke dyp nok, og det var et fravær av de mest sprøe irrasjonelle tankene som alltid fulgte depresjonen min tidligere. Jeg har nå alt for mange forsvarsverker mot sykdommen til at den kan feste seg igjen. Den kan prøve seg (som nå), men den klarer ikke trenge gjennom Fort Hall.

Men det var en veldig kjip tid. Nedstemthet, frustrasjon, irritasjon, villfarelse. Troen på en god fremtid fikk seg en kraftig trøkk. Paradoksalt nok var det i nettopp disse månedene jeg skrev siste punktum på den nye boken min, som kommer tidlig i 2018. Og enda mer paradoksalt – slik jeg ser det har det blitt en veldig bra bok, som jeg håper kan hjelpe mange.

Jeg ble 40 i august, og nedturen var nok koblet ganske sterkt til det. Jeg vet det er litt patetisk, men jeg har vært i 40-årskrisen i årevis, og den kulminerte den måneden jeg rundet 40. Faktisk stakk jeg av på selve bursdagen min, til fjells alene, fordi det føltes som den beste måten å håndtere krisen. Heldigvis hadde jeg gode venner som ikke lot det skje, og som overrasket meg ved å kjøre opp til hytta uanmeldt. Så da ble det feiring likevel.

Jeg tenker på at jeg en gang skal dø stort sett hver dag; Memento Mori. For meg er det en positiv ting, for det får meg til å gjøre de tingene jeg ønsker, og til å sette pris på hver dag, og på de som er rundt meg. Samtidig er det så mye jeg ønsker å gjøre, så mye jeg ønsker å få til. Og jeg synes ikke det går fort nok. Tålmodighet er en dyd jeg ikke har.

Så hva gjør man når man faller tilbake?

You get back into the program!

 Det er faktisk så enkelt. Og det fungerer om det bare er nedstemthet det er snakk om, som i mitt eksempel, eller om du ramlet dypere ned i en depresjon.

Det programmet som fikk meg selv ut av depresjon er det samme programmet jeg anbefaler alle som leser bøkene eller blogginnleggene mine.

Så her er det jeg gjorde for å komme tilbake igjen. Først tok jeg kontakt med et knippe gode venner og nær familie; de som har stått klar på sidelinjen min alltid. Jeg fortalte dem hele den usminkede sannheten – at jeg rett og slett ikke hadde det noe bra. Det gjorde det mulig for dem å minne meg på følgende: man har alltid flere muligheter til å endre på ting enn man tror, og at det er så mange ting man kan gjøre for å få det bedre.

Deretter tok jeg opp igjen de aktivitetene som alltid får meg i bedre humør. Jeg oppsøkte naturen i større grad, trente mer, avstod i større grad fra alkohol og usunn mat, jeg endret spillelistene mine, jeg prioriterte å være sammen med venner og familie i større grad. Jeg gjorde noen grep i forhold til jobben min.

Resultatet er at jeg nå har det mye bedre. Mens jeg skriver dette, sitter jeg på hytta på fjellet, og selv om det regner og er grått, gir det meg den samme energiboosten som alltid. Jeg har vært ute med stisykkelen i dag, selv om jeg ble klissvåt til beinet. Å stisykle gir meg en helt barnslig glede. Dess mer gjørme i ansiktet, dess bedre. 🙂

Jeg har også vært flinkere til å minne meg selv på at noe av det mest effektive for å heve humøret er å gjøre noe for andre. Så jeg vil øke intensiteten på dette arbeidet fremover. Det som er så genialt med dette tiltaket, er at det virker uansett hvor dypt man sitter i gjørma. Man kan gjøre mye for andre selv om man selv ikke har det så bra. Og det vil føre til at du føler deg bedre.

Så til deg som sitter der ute og ikke har det bra. Ta tak i de rundt deg som du stoler på, og som du vet ønsker deg det beste. Hvis du føler du ikke har noen, kan du for eksempel ringe Mental Helses hjelpetelefon (telefon 116 123), eller oppsøke terapi. Slipp litt taket, og la folk få hjelpe, det er ofte det eneste de rundt deg ønsker.

Praktiser takknemlighetsøvelser, lær deg kognitive teknikker og meditasjon, gå daglige turer, og finn en måte å hjelpe andre.

Og så fortsetter du med dette til du føler deg bedre. Jeg garanterer at det vil fungere, og at du over tid vil bli bedre.

Jeg ønsker deg alt godt, og jeg bryr meg om deg selv om jeg aldri har møtt deg.

1 thought on “Et tilbakeslag”

  1. Pingback: Kristian Hall bruker eget program (del 2) - Kristian Hall

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *