Jeg har en god stund nå gått svanger med en ide om en ny forening for de som er på vei ut av depresjon.* Det vil være en forening som skal være komplementær til de organisasjonene som allerede eksisterer innenfor psykisk helse, som Mental Helse, Rådet for psykisk helse, Selvhjelp Norge og andre. Den skal altså på ingen måte konkurrere med det gode arbeidet som gjøres i disse organisasjonene, men den skal fylle et hull jeg mener eksisterer.
Slik jeg ser den for meg, vil den nye foreningen ha to hovedformål:
- Utvikle og arrangere programmer for selvhjelp i grupper. Programmer á la det jeg beskrev i denne posten. Disse programmene kan være basert på det jeg har utviklet og beskrevet i den nye boken min (kommer i januar), og bør samtidig hente inspirasjon og faglig innhold fra andre kilder. Programmene skal være forskningsorienterte, det vil si at de inneholder det forskningen forteller oss er mest effektivt mot depresjon.
- Tilby de som lider av depresjon en kanal for å finne meningsfylt arbeid. Når jeg skriver at foreningen skal være av og for de som er på vei ut av depresjon er det nøyaktig det jeg mener. Foreningen skal være fylt av frivillige som selv har erfaring med depresjon og andre psykiske lidelser. Dette skal i seg selv ikke være et kriterium for å bidra, da foreningens arbeid vil ha svært stor nytte av bidrag fra psykologer og andre fagfolk.
Hovedtanken bak denne nye foreningen, som har arbeidstittel Exit Depression, er at den for meg er svaret på et spørsmål jeg har stilt meg selv i mer enn ti år:
Hva er den aller mest effektive behandlingen av depresjon?
Jeg mener at svaret på dette spørsmålet er forskningsbasert selvhjelpsarbeid i grupper.
Selvhjelpsarbeidet må være innrettet slik at det angriper sykdommen fra mange forskjellige vinkler, et helhetlig syn på mennesket og psykisk helse må ligge bak. Den nye boken min (jeg får fremdeles ikke lov til å snakke om detaljene rundt den før om noen uker) inneholder et slikt program. Jeg tror det vil være mye hjelp i å følge et slikt program, men jeg tror det vil være enda mer effektivt å følge et slikt program i grupper. Årsaken til det er åpenbar: gruppedynamikken medfører motivasjon og et sunt gruppepress som vil øke sannsynligheten for at deltakerne faktisk utfører øvelsene fra programmet.
Hvordan kan en slik forening se ut?
Kjernen i foreningens arbeid vil være å utvikle og arrangere programmene for selvhjelp i grupper. Dermed må man ha en arbeidsgruppe som inneholder både mennesker med erfaring fra psykiske lidelser, samt fagfolk som psykologer og psykiatere. Jeg vil foreslå at utviklingen av programmet tar utgangspunkt i den nye boken min, og arbeider videre med det derfra.
I tillegg til denne fagorienterte arbeidsgruppen, vil man trenge frivillige som kan lede selvhjelpsgruppene (enten psykologiske fagfolk eller lekfolk som har gjennomført trening i hvordan lede slike grupper).
Til slutt vil det være behov for frivillige som kan bidra til utvikling og drift av selve foreningen. Siden mitt bidrag til å forsøke å hjelpe mennesker ut av depresjon skjer ved siden av full jobb, familieliv og bokskriving, vil jeg trenge hjelp for å sette denne ideen ut i livet. Her er noen områder som vil trenge bidrag:
- Finansiering og søknadsskriving
- Administrativt arbeid
- Arrangering av selvhjelpsgruppene (finne egnede lokaler, administrere deltakerlister osv)
- Arrangere møter og sosiale treff
- Webdesign
- Osv, osv.
Jeg har utarbeidet et web-basert skjema der jeg vil be flest mulig av dere om å gå inn og svare på noen raske spørsmål. Det er to formål med dette skjemaet. Det ene er å få svar på hva du synes om ideen: er dette en god ide, eller høl i huet?
I tillegg vil de som er interessert i å bidra med et eller annet kunne registrere interesse for det. Dette kan være enten å være deltaker i en av gruppene, eller bidra til driften og utvikling av foreningen og konseptet bak gruppene.
Merk at dersom du går inn på skjemaet er ingenting å anse som en forpliktelse eller noen form for bindende påmelding. Hensikten er kun å lodde interessen.
Jeg håper så mange som mulig av dere kan gå inn og svare – selv om du ikke har mulighet til å bidra selv. Hvis du kjenner noen som vil finne noe av dette interessant, vil jeg være veldig takknemlig for at du sprer budskapet, ved å sende linken til denne artikkelen, eller dele den på sosiale medier.
Med ønske om at dette konseptet skal bli en suksess!
—-
*Merk at foreningen er av og for mennesker som er på vei ut av depresjon. Dette er ikke tilfeldig. Det er stor forskjell å se på seg selv om en person som er deprimert, kontra en som er på vei ut av sykdommen. Det innebærer at den enkle handlingen det er å bli med i foreningen, eller melde seg på et av programmene, i seg selv er en viktig symbolsk handling. Du kan naturligvis bli med selv om du føler deg alt annet enn på vei ut av sykdommen, selv om du føler deg så syk som du aldri har vært.
I Anonyme Alkoholikere starter man egne delinger og fortellinger med Jeg heter NN og jeg er alkoholiker. Dette sier de om det så er 60 år siden sist de smakte alkohol. Rasjonalet bak denne ytringen er å ta alkoholisme på alvor, og understreke hvor sårbar man er for at avhengigheten kan komme tilbake igjen hvis man ikke holder seg langt unna alkohol.
Ytringen Jeg er på vei ut av depresjon innebærer en omvendt logikk sammenliknet med eksempelet fra Anonyme Alkoholikere. Det medfører en manifestasjon av intensjonen om å bli kvitt sykdommen, uansett hvor langt nede man måtte ligge her og nå.