Ironien i at jeg sprer dette budskapet via Facebook er bunnløs. Men det forteller samtidig noe om at sosiale medier også har nytte. De nye plattformene demokratiserer meningsytringer, de gjør hvert menneske til en potensiell nyhetsredaksjon eller publisist. Jeg hadde ikke hatt sjans til å nå så mange mennesker som jeg nå gjør uten sosiale medier som Facebook. På den måten er jeg takknemlig for hva plattformen gir meg.
Mange bruker sosiale medier på en måte som gjør at de kan holde kontakt med venner og bekjente. Spesielt de mer perifere vennene og bekjente kan man fortsette å ha en slags kontakt med, som nok ville nærmest forsvunnet uten sosiale medier. Mange liker å følge med på hva familie og venner tar seg til, og liker å se bilder fra ferier og familieliv.
Sosiale medier er et nytt fenomen, og vi har ikke lært oss å bruke dem på best mulig måte. Sosiale medier bidro til valget av en ytterst lite presidentaktig Trump. De muliggjør storskala manipulasjon av hele befolkninger, og på denne måten kan de være en direkte trussel mot demokratiet.
Men dette er ikke den verste effekten av sosiale medier. For bruk av sosiale medier, med Facebook i spissen, er koblet til depresjon!
Dette er ikke bare en mening jeg har, det er understøttet av forskning. Blant annet University of Houston har funnet at tid brukt på sosiale medier er korrelert med forekomst og grad av depresjon. Merk at dette er en korrelasjon, altså at det er funnet en sammenheng, studien sier ikke at Facebook forårsaker depresjon.
Når det er sagt, er jeg overbevist om at den som sliter med depresjon, dårlig selvtillit eller nedstemthet, bør holde mer avstand til sosiale medier, og spesielt Facebook.
Dette er koblet til noe annet jeg har skrevet om både på bloggen og i bøkene mine – man bør søke å unngå å sammenlikne seg med andre. Og det er veldig vanskelig når man er på sosiale medier.
Mange mennesker føler på et savn i livet. Det kan være savn etter en kjæreste, savn etter egne barn, savn etter venner eller savn etter materielle ting, som penger, hus eller ferier. Og hva er det Facebook er fylt med? Facebook er intet annet enn et gigantisk skrytealbum. Et sted fylt til randen med glansbilder, som forteller den som bruker plattformen at alle andre har det bedre enn deg!
Og det er jo bare tull.
Jeg har ikke tall på hvor mange rundt meg som har fortalt meg at de sliter med et eller annet, men som samtidig legger ut bilder av fete ferier, søte småbarn, lykkelige familiescener og annet flott fra livet. Jeg gjør det jo selv til tider, selv om jeg bruker mye mindre tid på sosiale medier nå enn jeg gjorde før.
Når man tenker etter, vet man at et hvert liv er fylt av både glede og smerte. Av sorg og triumf. Av venner og ensomhet. Når det er sagt, er det klart det er forskjell på enkeltindividene. Noen er genuint lykkelige, andre sliter med tung depresjon. Og de fleste av oss befinner seg et sted i midten.
Men det er lett å glemme mens man scroller ned gjennom hundrevis av bilder av tilsynelatende lykkelige mennesker, omgitt av suksess, familier, venner og materielle gevinster. Hvis man selv føler seg mindre vellykket og nedstemt, vil det forsterke de vonde følelsene.
Her er min egen ferd gjennom de sosiale mediene: jeg var treig med å kaste meg på kjøret, og i årevis var kontoene mine ganske så passive. Kanskje jeg postet et bilde eller to i løpet av et år. Men så oppdaget jeg potensialet i å spre budskapet mitt via sosiale medier. Og da måtte jeg følge med, så jeg begynte å bruke sosiale medier (spesielt Facebook), mer og mer og mer og mer.
For disse er designet for å gjøre deg hekta. De utnytter nøyaktig den samme belønningsmekanismen (dopaminsystemet) i hjernen som gjør folk avhengige av dop, dataspill og alkohol. Dette har de gjort helt bevisst, og flere av topplederne har senere gått ut og angret offentlig på hva de har vært med å bygge opp.
Og jeg ble hekta. Til slutt endte jeg opp i den situasjonen der jeg kunne sitte med Facebook-appen oppe midt i middagen med familien min!
For noen måneder siden slettet jeg Facebook-appen.
For en frihetsfølelse det ga! Jeg sjekker fremdeles feeden min i ny og ne (via nettleser), men jeg bruker kun en brøkdel av tid på det sammenliknet med før. Og jeg skal aldri tilbake til gamle synder. Jeg har lært nå, sett på nært hold hva disse systemene kan gjøre med hjernen din.
Dette er min klare oppfordring til deg: hopp av vogna!
Hvis du kan bruke sosiale medier med måte, og du unngår at det går ut over humøret ditt, så er alt ok. Men til deg som faktisk ender opp med å føle deg mindre verdt, og mindre lykkelig hver gang du åpner appen eller nettleseren – ta deg en lang pause, fra og med i dag! Slett gjerne appene, jeg er sikker på at du ikke vil angre.
Ideelt sett klarer man å finne en måte å hente ut nytten i disse systemene, samtidig som man unngår å bli avhengig. Men det er vanskelig, for de er som nevnt utviklet for nettopp å gjøre deg hekta. Og spør du en tørrlagt alkoholiker om hvordan man blir tørrlagt, så vet du hvilket svar du får.
Stadig flere skoler velger å bli mobilfrie. Dette tror jeg er veldig fornuftig. For hvis alle du kjenner er på sosiale medier hele tiden er det vanskelig å velge det bort selv. Den beste måten å frigjøre oss fra disse systemene er å gå sammen i grupper, og bli enige om at vi skal tilbake til den gamle måten å være sammen på:
Fysisk tilstede, med oppmerksomheten på hverandre, og uten blikket klistret til en skjerm.
Les mer i Glad igjen!