Dette er et sensitivt og komplekst tema, men noe jeg gjerne vil utforske, nettopp fordi livet unngåelig innebærer lidelse. Lidelse i form av smerte, tap og frustrasjon. Merk at jeg på ingen måte forsøker å bagatellisere den lidelsen og smerten en del av dere som leser dette står i. Jeg har all sympati og medfølelse med de som sliter med kroniske lidelser og smerter. Som de som kjenner historien min vet, har jeg selv en lang historie med lidelse, i form av tapet av faren min og den etterfølgende tiårige depresjonen.
Lidelse interesserer meg i stor grad. Lidelse kan være grusomt, men det kan også være noe som endrer oss som mennesker, og noen ganger også i positiv forstand.
Hva er lidelse?
Lidelse kommer i mange former. Det kan være fysisk og psykisk ubehag, plager eller smerter. Man har tradisjonelt delt dette inn i to kategorier, fysisk og psykisk, men dette er for meg en kunstig inndeling.
Psykiske lidelser, som angst og depresjon, eksisterer som fysiologiske forandringer i hjernen og kroppen, som ubalanser i systemene for nevrotransmittere og hormoner.
All smerteopplevelse foregår i hjernen, og ikke i den kroppsdelen der smerten oppstår. Smerteopplevelsen er også svært subjektiv, og avhengig av andre faktorer som dagsform og humør. Dermed er smerte også et psykisk fenomen. Dette ser man best i fenomenet fantomsmerter, der man har vondt i en del av kroppen som er amputert, som ikke lenger fins. Likevel kan man føle smerte i den.
Smerte kan også delvis kontrolleres og reduseres gjennom mentale teknikker, som meditasjon og hypnose.
Og rent fysiologiske lidelser og sykdommer blir påvirket av hvordan vi forholder oss til den rent mentalt, gjennom den allestedsværende placebo-effekten. Hvis du tror noe gjør deg friskere, vil du også bli friskere.
Lidelse og smerter er med på å definere det som er bra i livet
Kroniske smerter er et av verdens største folkehelseproblemer. Mellom 25 og 30% av den voksne populasjonen i Norge lider av kroniske smerter, av en eller annen form. Dette er et ekstremt høyt tall, og det gjør smerter til et veldig vanlig fenomen.
I dette ligger en del av svaret på hvordan håndtere lidelse. Lidelse er uløselig knyttet til det å leve. Lever du lenge nok vil du helt sikkert oppleve tap av venner og familie, sykdom eller andre former for lidelse.
Samtidig har vi skapt et slags bilde av et ideal-liv uten smerte og lidelse. Vi forventer å leve smertefritt, og det i seg selv er en viktig kilde til bitterheten og frustrasjonen som vil komme dersom man likevel havner i en situasjon med mye smerte og lidelse.
Smerte og lidelse er unngåelig, en viktig del av livet, noe man ikke kommer utenom. Lidelsen tjener faktisk en også en viktig og positiv rolle, i det at den definerer det motsatte. Den definerer hva i livet som er bra.
Den beste drikken jeg noen gang drakk var et glass kaldt vann når jeg var skikkelig tørst. Den beste maten var en pose frysetørret turmat etter en dagsmarsj i fjellet.
De dypeste og beste vennskapene utvikles når man står midt i en livskrise, og opplever at de som bryr seg om deg er der for deg. At du ikke står alene i lidelsen.
Når alt dette er sagt, er det ingen som ønsker seg et liv med mye smerte og lidelse. Ingen ønsker å havne i et mareritt av fysisk eller psykisk smerte (som vi har sett egentlig er samme fenomen). Det er veldig forståelig at man kan havne i depresjon og bitterhet hvis man uforskyldt ender opp i en situasjon med en kronisk sykdom som medfører mye smerte.
Å rulle ut den røde løperen
Men hvis man er der, at man lider av psykiske eller somatiske sykdommer som medfører lidelse og smerte, hvordan kan man gå frem for å ha et best mulig liv?
Dette innlegget handler ikke om palliativ medisin, altså hvordan man kan bruke smertestillende og -dempende medisiner til å fjerne så mye som mulig av smerten. Jeg er ikke lege, og det ville være uansvarlig av meg å skrive noe særlig om det. Det er ingen tvil om at ulike legemidler er viktige for å dempe smerten så mye som mulig.
Men i mange situasjoner er ikke disse medisinene nok til å fjerne all smerte alltid. De kommer også med bivirkninger som gjør at man ikke kan gå på høye doser kontinuerlig.
Vi må med andre ord ha noe mer, i tillegg til medisineringen. Dette gjelder i enda større grad for rent psykisk smerte og ubehag, som følger lidelser som angst og depresjon. Medisinering har en viktig rolle å spille her også, men den bør ikke være eneste form for behandling.
Jeg har gjennom livet slitt med plager som depresjon, øresus, RLS og søvnløshet. Disse har lært meg mye om hvordan jeg best kan forholde meg til dem.
Jeg har kronisk øresus, som jeg har hatt i mer enn 22 år (siden militæret), og jeg sliter med RLS, som medfører en hyppig mauring i beina, som kan være ekstremt plagsom, og som også forstyrrer søvnen.
Overfor begge disse lidelsene benytter jeg meg av noe som i mindfulness kalles «å rulle ut den røde løperen.» Jeg har denne teknikken fra Jon Kabat-Zinns svært lesverdige bok Livets katastrofer.
Når man lider av en eller annen intens form for lidelse, som kronisk smerte, vil man ofte forsøke å flykte fra den, rent mentalt. Men siden smerten eksisterer i sinnet ditt, er ikke dette mulig. All lidelse eksisterer kun i hjernen din, dypest sett. Hvis du brekker beinet, sender nervecellene signaler til hjernen om at vev og bein er skadet. Så selv om kilden til smerteopplevelsen kom fra det brukne beinet, er opplevelsen av den i hjernen din. Det er dette som gjør at fantomsmerter, altså smerter i amputerte bein og armer, kan oppleves som like intense som «ekte smerter». Det fins ikke «ekte» og «uekte» smerter. Det fins kun subjektivt opplevde smerter.
Smerter er derfor uløselig knyttet til hvordan du tenker. Det er grunnen til at fakirer og magikere kan henge i kroker i huden, eller ligge på spikerbrett. De kontrollerer smerten gjennom mentale teknikker. Det er også grunnen til at folk kan gjennomføre smertefulle operasjoner uten bedøvelse, etter intens selvhypnose.
Å rulle ut den røde løperen innebærer at man går smerten i møte, istedenfor å løpe fra dem. Det høres sprøtt ut i utgangspunktet, men med trening kan denne teknikken være ekstremt virknings- og verdifull.
For å benytte denne teknikken bør man først ha øvd inn en grunnleggende meditasjonsteknikk. Merk at det er mer krevende å meditere når man har kroniske lidelser enn når man ikke har det. Men det at det er mer krevende betyr ikke at det er umulig, det krever bare mer øvelse.
Å trekke pusten dypt er i seg selv smertestillende, blant annet på grunn av produksjonen av endorfiner som følger meditasjon. Endorfiner er kroppens eget smertestillende stoff. En kategori smertestillende medisiner – opiater, virker fordi de binder seg til kroppens egne reseptorer for endorfiner.
Så det å øve langsomt og forsiktig på grunnleggende meditasjon vil være nyttig for deg uansett. Her finner du et opptak som kan være nyttig til å lære seg en grunnleggende meditasjonsteknikk – kroppsskanning.
Når du har øvd inn kroppsskanning godt nok til at du kan gjennomføre en komplett skanning av hele kroppen, kan du gå videre med teknikken kalt Å rulle ut den røde løperen.
Når du ligger eller sitter, og er mest mulig avslappet på grunn av meditasjonen, går du videre ved å gradvis og forsiktig «åpne» deg selv for smerteopplevelsen. Du går smerten i møte og gransker den fra alle kanter. Hvor er det smerten sitter? Hvordan oppleves den? Har den en farge? Kan du sette en smak på den, en flavour? Kan du gi den et navn? Pulserer den, eller er den konstant?
Det er mulig du vil ha en nærmest magisk opplevelse når du gjør dette, og spesielt første gang du lykkes. Opplevelsen av smerten dempes, den blir mindre intens. Du føler at du har internalisert den i større grad, gjort den til en del av deg. Og det er en fin opplevelse. Den gjør smerten og lidelsen mindre skremmende.
Den allerede nevnte Jon Kabat-Zinn var en av de viktigste opphavsmennene til programmet kalt Mindfulness Based Stress Reduction (MBSR). Programmet ble opprinnelig utviklet til å behandle pasienter med stress og angst, men har blitt brukt mye til å hjelpe også de som sliter med depresjon og kroniske smerter.
Det er flere som arrangerer kurs i dette også i Norge, og man kan få deler av kursutgiftene dekket gjennom NAV (spør fastlegen din). Det vil være mye lettere å lære disse teknikkene gjennom å følge et kurs.
Andre ting man kan gjøre
En annet helt sentralt tiltak mot lidelser og smerter er fysisk aktivitet, tilpasset sykdommen din. Det er mange sykdommer som gjør vanlige former for fysisk aktivitet nærmest umulig. Men når det er sagt, vil man kunne redusere smertene gjennom forsiktig økning av fysisk aktivitet. Igjen, forhold deg til legen og/eller fysioterapeuten din for å finne riktig nivå og form.
Jeg har hatt mye glede av treningsformen tai chi, som har sin opprinnelse i Kina, og som på en del måter likner på yoga. Fordelen med tai chi over yoga er at den er mer forsiktig og skånsom for kroppen. Hvis man reiser i Kina, ser man pensjonister som møtes i parkene for å utøve tai chi. Den kan altså benyttes av alle, uansett livssituasjon. Det fins også medisinsk yoga, som er spesielt utviklet for de som sliter med fysiske plager og smerter. Den beste måten å lære tai chi eller yoga på, er gjennom et kurs.
Varme bad og massasje kan redusere smerte, spesielt smerte som sitter i muskler og ledd.
Det kan også være fornuftig å bli med i en støttegruppe for lidelsen du sliter med. Det føles godt å snakke med andre som vet akkurat hva du står i, og som kan ha spesifikke erfaringer på hva som hjelper og hva som ikke hjelper i nettopp din situasjon.
Takknemlighetsøvelser er nyttige i forhold til lidelse og smerter, fordi de hjelper deg i å fokusere på det i livet som er bra, til tross for smertene.
Lidelse og smerte kan gjøre et ellers godt liv til et mareritt. Men det er så mye man kan gjøre for å redusere den. Man kan leve gode liv til tross for smerten.
Sliter du med depresjon – les videre her, om hvordan du kan få det mye bedre i livet.