Skrevet av: Lisbeth Marie Eggen
Hadde det ikke vært fantastisk om det hadde vært en blå knapp vi kunne trykket på for å slappe av og en rød knapp vi kunne trykket på når vi ville være i beredskap?
En metode for å bli tilstede her og nå er å bli bevisst egen pust og hvordan kroppen oppleves. Mange kaller dette for metoder for «å bli tilstede i egen kropp». Min erfaring er at vi kan prøve å tenke tanker som får oss til å slappe av og til å ha det bedre, men om vi har en uro i kroppen når vi ikke målet. Vi kan ikke styre følelsene, men vi kan til en viss grad styre tankene. Nye tanker kan deretter endre på følelsene våre. Øvelser for «å bli tilstede i egen kropp» kan ha samme funksjon. De kan, etter min erfaring, også hjelpe oss til å tenke mer rasjonelt når følelsene kjennes sterke og overveldende ut. En metode for å bli tilstede her og nå er som nevnt å bli bevisst egen pust og hvordan kroppen oppleves i øyeblikket du er i.
Mange teknikker for å bli bevisst pusten og egen kropp kan oppleves nokså sære for noen. Sannheten er at vi mennesker er skrudd sammen slik at vi kan overleve i vill natur med farer på alle kanter. Vi trenger ikke gå i dybden på hva som skjer med kroppen når vi opplever fare. «Alarmberedskapen» er ofte fellesbetegnelsen for en rekke reaksjoner i kroppen som skjer når vi gjør oss klare for å enten løpe fra situasjonen, kjempe eller gjemme oss. For å overleve i vill natur var det nødvendig at kroppen ikke trengte «å spørre hjernen» om den skulle gjøre seg motstandsdyktig mot faren eller ikke. I dag skulle vi gjerne oftere unngått å bli urolig når vi rasjonelt sett ikke trenger å kjempe mot en fare. Dessverre er vi mennesker ikke skrudd sammen slik.
Vi må leve med at vi mennesker i moderne tid har reaksjoner som urmennesket trengte for å overleve. På den andre siden kan disse reaksjonene som redsel og opplevelsen av å være i beredskap, hindre oss fra å oppleve positive følelser. Det kan hindre oss fra å utvikle oss. Mange opplever det å bli mer rolig som umulig. For noen er det kanskje umulig, livet kan være brutalt og riste i oss som et jordskjelv. Et lite tips er likevel å se på kroppen som en maskin med en knapp. Se for deg en maskin med en stor blå knapp. Når du trykker på den blå knappen går maskinen inn i en mer rolig arbeidsrytme. På tross av at hjernen din ikke har noen bruksanvisning kan vi sammenligne kroppen din med en maskin med en bruksanvisning og en blå knapp som vi kan trykke på for å roe den ned.
Nå er du sikkert spent på hvor den blå knappen, som får din kropp til å roe seg ned, befinner seg! Nøkkelen ligger i å puste på en annen måte. Du trenger ikke masse øvelse og teknikk for å forlenge ut-pusten din. Tell gjerne til seks, i et rolig tempo, når du puster ut. Når du puster inn kan du derimot teller til fire. Med det samme kroppen opplever at ut-pusten er lengre enn inn-pusten kan interessante reaksjoner settes i gang. Hadde du for eksempel løpt fra en bjørn i urtiden ville du fokusert på inn-pusten og du ville pustet så fort kroppen klarte for å få nok oksygen. En lang ut-pust «forbinder kroppen» derimot med hvile. Vi «forteller» med andre ord til kroppen vår at det ikke er noen fare i nærheten når vi tar lange ut-pust. Kroppen kan dermed sammenlignes med en avansert maskin med mange mekanismer.
Det er mange som mener at en kan bli mer kjent med andre ved å bli mer kjent med seg selv. Husk at andre også har en kropp som kan ha de samme mekanismene fra urtiden som deg. I dette blogginnlegget har det vært en god del fokus på at kroppen kan sammenlignes med en maskin. Både du og jeg kan bli mer kjent med både oss selv og andre om vi finner teknikker for å slappe bedre av. En av dem er gjennom pusten. Det å fokusere på ut-pusten kan «lure» kroppen til å skru av kroppens beredskap. Når vi går ut av forsvarsposisjonen i relasjonen til andre kan vi kanskje oppnå bedre kontakt og forståelse?
Jeg oppfordrer deg til å bli mer kjent med hva som får akkurat deg til å finne roen og til å få deg ut av forsvarsposisjonen. Du kan for eksempel sammenligne kroppen din med en maskin og spørre deg:
«Hvor er den blå knappen på min maskin som får meg til å slappe av?»
Om skribenten: Lisbeth Marie Eggen er 29 år. Hun er utdannet sosionom, og er for tiden i gang med en utdanning som pilatesinstruktør. Hun har vært interessert i psykologi, selvhjelp og mindfulness så lenge hun kan huske.