Et utdrag fra Livsrikdom.
Hva er meningen med livet? Jeg har søkt i de gamle religioner etter svaret på dette spørsmålet, jeg har lest de litterære klassikerne, jeg har studert filosofi på universitetet, jeg har brukt mye tid på å lese metafysiske tekster. Og hvis jeg drar det hele sammen, sitter jeg igjen med følgende svar:
Det er opp til deg selv.
Det kan godt være det fins en gud, eller flere guder. Men det får vi ikke vite før vi dør (og det er slett ikke sikkert vi får vite det da heller). For en gud er per definisjon noe som ikke kan bevises eller motbevises. Det er derfor vi kaller det tro.
Du kan selvfølgelig velge en religion og bruke standardsvaret fra denne religionen på hva som er meningen med livet, men du kan aldri vite sikkert at dette svaret er objektivt korrekt.
Uansett om man følger en religion eller ikke, har man et ansvar overfor seg selv og andre for å tenke kritisk. De aller fleste religioner inneholder ganske mye sprøtt tankegods. Som formaningene i Bibelen om at kvinner skal tie i forsamlinger (1. Kor 14,33-34). Eller det faktum at dersom jeg hadde gjort narr av noe sprøtt fra en av de andre store religionene, så kunne jeg risikert å bli utsatt for vold.
Man kan selvfølgelig følge en religion mer eklektisk, altså at man velger det man liker, og ignorerer det som fremstår sprøtt og utdatert. Dette er for meg den klart fordelaktige måten å være religiøs på, og kanskje nærmest det jeg gjør selv. Jeg plukker skamløst elementer fra ulike religioner og filosofiske retninger, og setter dem sammen til en veldig individuell pakke som fungerer for meg. Hvis jeg ender i helvete på grunn av dette, får det heller være. Hvis det fins et fysisk og ikke bare et metaforisk helvete, tror jeg man finner de morsomste og mest interessante menneskene der, og ikke i himmelen hvor det angivelig bare er harpemusikk og ingen syndige tanker (en tilværelse blottet for syndige tanker fremstår for meg som svært lite interessant). Hvis det fins et helvete, er det ifølge kristne dogmer der min snille, men ugudelige pappa er, og det er mer enn god nok grunn for meg til å heller dra dit.
Mine kristne lesere får ha meg unnskyldt, jeg ønsker ikke å tråkke noen på tærne, men min barnetro døde da pappa gjorde det. De kristne visjoner om himmel og helvete trenger å reformeres slik jeg ser det, for det er ting som skurrer der. En uendelighet med lidelse (helvete) vil bare ende opp som nummenhet. En uendelighet med glede og uskyld (himmelen) vil ende med ulidelig kjedsomhet. Ingenting kan eksistere uten motsetninger, i hvert fall ikke til evig tid. Yin har sitt opphav i yang, og motsatt.
Det fins mer enn 4000 religioner og utallige filosofiske tankeretninger i verden. De kan ikke alle være Den Ene Sannheten. Dermed blir det mer interessant å se etter likheter religionene imellom.
De fleste religioner vil understreke viktigheten av kjærlighet, vennskap og gode familiebånd. Der er de fleste av oss enige, og de fleste religioner er også det. Videre vil de fleste religioner mene noe om viktige dyder, men her er ulikhetene mye større. Noen mener det er riktig å ta livet av eller undertrykke dem som mener noe annet enn dem selv. Andre mener det er viktig å leve et liv helt uten syndige tanker eller handlinger. Mange religioner mener det er viktig å være snill og grei, og være ærlig.
På mange måter har vår egen Torbjørn Egner sagt det best, gjennom politimester Bastian i Kardemomme by: «Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil». Dette er det klokeste jeg noen gang har lest i en barnebok, og er egentlig den eneste leveregelen man trenger.
Siden det er vanskelig å finne objektive sannheter i verden, er man fri til å definere sine egne. Å finne meningen med livet blir å finne din egen mening. Det blir å fylle livet med positivt innhold; noe interessant å jobbe med, noen gode mennesker rundt deg, spennende opplevelser og livsrikdom for øvrig.
Hvordan finne mer mening
Mange opplever at livet føles meningsløst. Noe av grunnen til dette tror jeg er at samfunnet av i dag på en del områder er på ville veier.[1] Det er en stor og voksende ulikhet mellom fattig og rik. Vi har store og komplekse miljøproblemer som i verste fall truer livet på jorden. Felles for både fattigdomsproblemet og miljøproblemene er det ideologiske og økonomiske systemet vi kaller konsumerismen. Konsumerismen handler om at de fleste mennesker (spesielt i de vestlige landene og land i vekst som Kina) i stor grad kjøper og konsumerer ting. Ting som er produsert for å vare veldig kort, i de fleste tilfeller under to år, før man må kaste tingen og kjøpe en ny. Noen ting er til og med laget slik at de er ubrukelige fra de pakkes opp, så de ryker rett i søppelkassen. Det er det nivået av galskap vi har havnet i.
Men det er ikke bare innenfor miljø man finner negative effekter av konsumerismen. Denne ideologien forårsaker også stor individuell smerte. Svært mange blir bitt av kjøpebasillen og ender opp med gjeld, gjerne dyr forbruksgjeld. I tillegg ender man opp med et berg av meningsløse ting, gjerne defekte ting. Disse tingene i seg selv blir et penge- og tidssluk, som gir veldig mager verdi. For å si det kort, shopping gir ingen mening.
Så vi må lete frem andre ting i livet som kan fylle det med økt grad av mening. Og dette er heldigvis ikke vanskelig. Det fins en åpenbar snarvei til økt følelse av mening: å hjelpe andre.
Mennesket er biologisk sett kodet til å fungere optimalt i sosiale grupper opp til 150 individer. Vi er kodet til å i stor grad være avhengig av hverandre innen disse gruppene. Å bli sendt i eksil, å bli ekskludert fra gruppen, var det farligste et menneske i steinalderen kunne oppleve. Alene overlevde man ikke lenge.
Dermed overlevde de menneskene som var best tilpasset til å samarbeide med andre. Evolusjonen tok dette prinsippet videre. Det har ført til at det moderne mennesket i stor grad blir belønnet med gode følelser når man gjør noe for andre.
Det fins en kynisk og misforstått forståelse av evolusjonen. Survival of the fittest blir gjerne oversatt til den sterkestes rett, men bør egentlig oversettes til de best tilpassedes overlevelse. Men dette prinsippet gjelder ikke bare individer, det gjelder grupper også. De best tilpassede gruppene overlevde, og dette handlet i praksis ofte om hvem som var best til å samarbeide. Og å samarbeide i grupper handler i stor grad om å ta imot og gi hjelp.
Så hvis du opplever at du mangler mening i livet, kan du løse dette ved simpelthen å rette mer av oppmerksomheten din mot hvordan du kan hjelpe andre. De gode nyhetene er at det fins utallige måter man kan gjøre dette på. Og at terskelen ofte er lav.
Den mest ambisiøse måten er å finne en karriere eller et stort hobbyprosjekt der et av kjernefokusene er det å hjelpe andre. Men du trenger ikke gå så langt, du kan fint finne måter å hjelpe andre på i ditt direkte nærmiljø. Du kan passe katten til naboen, klippe gresset til onkelen din med vond rygg, hjelpe en venn med den vanskelige særoppgaven.
La oss se på hva som foregår når noen gjør noe for andre for å forstå bedre hvorfor det er et så kraftfullt verktøy:
Det hele starter med at du har bestemt deg for å gjøre noe for andre, i dette eksempelet hjelpe kompisen din med å pusse opp badet. Du ringer ham og forteller at du gjerne stiller opp. Det første som skjer, er at han blir overrasket over at du er så sjenerøs, for det hadde han virkelig ikke forventet av noen. Han reagerer med å si at du slett ikke trenger å hjelpe ham, men etter hvert lar han seg overtale, fordi han faktisk hadde hatt veldig god nytte av hjelpen.
Du hjelper til med jobben, og selv om det koster deg en del timers arbeid i løpet av en uke, føles det veldig godt. Det føles godt å se hvor takknemlig kompisen din ble, for han var presset i en hektisk tid på jobben og hadde en ettåring som holdt familien våken om nettene. Det føles også godt å se hvor fint badet ble, og hvor kult det er at dere utførte dette prosjektet sammen. Alt dette fører til at du har fått enda mer lyst til å hjelpe andre du kjenner fremover.
Kompisen din blir inspirert av dette. Han tenker over hvor digg det var å få hjelp, og han har lyst til å hjelpe deg tilbake. Han får også mer lyst til å hjelpe venner og familie med helt andre ting. Du har dermed skapt annengenerasjonseffekter av din relativt lille gest.
Det at du nettopp har hjulpet et annet menneske, øker den delen av selvbildet som går på hvem du er ovenfor andre. Du har styrket den delen av din identitet som tilsier at å hjelpe andre – det er deg! Dette føles deilig, og fører til at du kommer til å fortsette å styrke den egenskapen.
Du forsterker omdømmet ditt som en person som hjelper andre. Kompisen du hjalp forteller om dette på jobben, og til deres felles bekjente. Alle som hører om det, tenker at du er en kjernekar som tar av din egen tid for å støtte de rundt deg. Dette gjør at du blir mer attraktiv som venn og bekjentskap. Dette fører igjen til at du kan bygge sterkere relasjoner, til kompisen du hjalp, og til andre venner og bekjente.
Sluttresultatet er at både du og de rundt deg har fått økt motivasjon til å hjelpe andre, noe som igjen fører til at de i større grad faktisk også hjelper, noe som igjen tar oss tilbake til starten av dette eksempelet. Ved din lille handling har du forsterket en positivt selvforsterkende spiral som ikke bare har virkning på ditt liv, men som forplanter seg utover som bølger på et vann.
Vie seg til en sak
En annen måte å skape et meningsfylt liv på. er å vie seg til en sak. Hvis du tar en titt på verden, så flommer den over av områder som trenger mer innsats. Selv om verden har gått kraftig fremover de siste tiårene, er det fremdeles mye arbeid som gjenstår. Krigshandlinger, fattigdom og kriminalitet går kraftig nedover i de fleste land. Men miljøproblemene øker i omfang og alvor, i takt med den økonomiske veksten som har løftet mange ut av fattigdom.
Hvis du føler at livet ditt mangler mening, kan du velge et av problemområdene i verden som trenger ressurser og innsats, og gi deg hen til å jobbe for å forbedre situasjonen. Listen over slike problemområder er lang. La meg komme med noen ideer. Du kan:
- Melde deg som frivillig til oppsamling av plastavfall langs kysten og på fastlandet.
- Hjelpe innvandrere med språkopplæring.
- Hjelpe lokale barn med lekser.
- Melde deg som besøksvenn for ensomme eldre.
- Være aktivist i Amnesty, og jobbe for å frigjøre politiske fanger verden over.
- Samle inn penger til Røde Kors’ arbeid i krigssoner verden over.
- Lese deg opp på alvorlige miljøproblemer, som klimaendring, og bestemme deg for å informere folk rundt deg om hva de kan gjøre for å bøte på problemet.
- Bli fadder for et barn i en av barnebyene til SOS Barnebyer.
- Bli med på lokalt dugnadsarbeid, som frivillig for et idrettslag, 17.mai-komite eller annet.
Du kan finne muligheter som frivillig på nettsiden frivillig.no. Du kan prøve ut ulike saker og tiltak for å finne det som passer deg best, det som leder til størst grad av engasjement og livsrikdom.
Lev et prinsippfast liv
Dyder er sterkt knyttet til verdier, som vi allerede har sett litt på. Dyder er egenskaper som er ansett som moralsk verdifulle. Dette er gode menneskelige trekk som samfunnet og enkeltmennesker setter pris på.
Jeg mener menneskelige dyder får for lite fokus for tiden, og dyder som ikke egentlig er det, får fokus. De viktigste «dydene» av 2019 kan synes å være berømmelse, skjønnhet og rikdom, men i min verden faller ikke dette innenfor definisjonen. Ikke i det hele tatt.
Historiens filosofer, teologer og forfattere har alltid vært opptatt av dyder. En av de som var først ute, var kanskje den greske filosofen Platon. Han definerte de fire klassiske dyder: visdom, rettferdighet, måtehold og mot.
Senere fikk vi syv dyder som i stor grad har påvirket, og blitt påvirket av, kristendommen. Disse er kyskhet, måtehold, barmhjertighet, innsatsvilje, tålmodighet, godhet og ydmykhet. De syv dyder hadde sine syv motsatser, som var de syv dødssyndene begjær, fråtseri, griskhet, latskap, vrede, misunnelse, hovmod. De syv dødssyndene ble illustrert på en skikkelig ekkel måte i filmen Seven. De syv dødssyndene fikk også delvis hver sin sirkel i helvete av den italienske dikteren Dante Alighieri (det er ni sirkler i hans visjon av helvete – Inferno).
Forskere innen positiv psykologi, med den allerede nevnte Martin Seligman og Christopher Peterson i spissen, har identifisert 6 kjernedyder og 26 karakterstyrker. Et mål med deres kartlegging av dyder og karakterstyrker var at de skulle være mest mulig universelle, og gjelde på tvers av verdens ulike kulturer og religioner. Seligman og Peterson kategoriserte dem som følger:
- Visdom og kunnskap: kreativitet, nysgjerrighet, åpenhet, vitebegjærlighet, perspektiv, innovasjon
- Mot: tapperhet, standhaftighet, integritet, vitalitet, entusiasme
- Humanitet: kjærlighet, snillhet, sosial intelligens
- Rettferdighet: medborgerskap, rettskaffenhet, lederskap
- Måtehold: tilgivelse og nåde, ydmykhet, fremsynthet, selvkontroll
- Transcendens: verdsettelse av skjønnhet og perfeksjon, takknemlighet, håp, humor, åndelighet
Dydene jeg setter høyt er ærlighet, vennlighet, mot, lojalitet, ansvarlighet, integritet, standhaftighet, visdom, godhet og rettferdighet. Dette er humanismens dyder, de er ikke avhengige av en ytre guddom for å være gyldige.
Se for deg en person som er ærlig, standhaftig, lojal, klok, rettferdig og snill. Du ville likt å ha den personen som en venn, ikke sant? I hvert fall hvis personen i tillegg hadde selvironi og humor. Og noen svakheter. Ingen liker folk som fremstår som «perfekte».
Vi skal ikke bli overrasket over ting som korrupsjon og ulikhet når mange av oss mener at antall følgere på sosiale medier er viktigere enn hva du faktisk gjør. Når mange av de toneangivende stemmene i samfunnet er mennesker som lever av å skrive selgende blogginnlegg om produkter ingen trenger. Eller når noen av de mest sette tv-programmene handler om lettkledde mennesker med som sjekker hverandre opp på en strand. Merk at det ikke er noe galt i seg selv å sette pris på denne typen underholdning, men vi kan med fordel kan gå litt i dybden av ting i tillegg.
Jeg håper pendelen kommer til å svinge tilbake til de evige dydene. Men for at det skal skje, trenger jeg din hjelp. Flere av oss må snakke og skrive om viktigheten av å behandle andre bra, av å ta med oss og beskytte de svakeste i samfunnet, av å løse de gjenværende store samfunnsproblemene (som klimaendring, trusselen fra atomvåpen, økonomisk ulikhet og ødeleggelse av økosystemene). Ikke minst må vi vise gjennom eksempelets makt hvordan samfunnet er helt avhengig av abstrakte ting som de evige dydene. Det vil si; velg deg minst en av de dydene, og bli en synlig foregangsmann (eller -kvinne) for nettopp den dyden. Du kan for eksempel bestemme deg for ikke å lyve. Eller du kan være en person som bruker mye tid på å hjelpe andre. Eller du kan være den modige personen som tar opp urettferdighet der den oppstår. Sørg for at stammen i treet ditt er sterk og solid.
Når du velger menneskene du omgir deg med, let etter mennesker som skårer høyt på dydene på listen over, eller din egen liste over hvilke dyder som er viktige for deg. Ved konsekvent å befolke din nærmeste krets med kvalitetsmennesker som dette, gir du deg selv det aller beste utgangspunktet for et godt liv fylt av fine mennesker og gode opplevelser.
Skaff deg ditt eksemplar av Livsrikdom, for eksempel på ark.no eller i nettbutikken.
[1] Det er heldigvis samtidig mange områder som har hatt stor fremgang. Generelt sett er det mindre krig i verden, kriminaliteten går ned i mange vestlige land, og millioner har blitt løftet opp fra fattigdom.