I dag våknet jeg opp med feil bein. Jeg er blå, følelser av vemod og avmakt og melankoli sirkulerer gjennom systemet. Spekteret av følelser går ned dit at jeg kjenner på starten av nedstemtheten. Det hender jeg har slike dager.
Og jeg tenker – dette er ingenting. Ingenting i forhold til hvordan ting var da jeg var syk for omtrent 20 år siden. Ingenting i forhold til den stormen av følelser jeg kjente på da, eller den vanvittige nummenheten som gjorde at man ikke følte noe. Bare et stort tomt hull. Et svart hull midt i brystet. Som sugde til seg all glede og alt lys og alt håp.
Og jeg tenker at akkurat nå, er det rundt en halv million i dette lille landet som er der. Som kjenner at alt er vondt, som mest av alt bare har lyst til å krype sammen i fosterstilling under dyna og ligge der til evig tid.
Jeg tenker på deg som er i den situasjonen akkurat nå. Du som tenker at alt er håpløst og at alt vil være så vondt alltid.
Men det er ikke sant. Heldigvis. For kroppen og sinnet ditt endrer seg hele tiden uansett. Du er hele tiden på vei til en annen tilstand, emosjonelt og tankemessig. Uansett hva du gjør.
Du kan dytte bittelitte på denne endringen, som vil skje uansett. Se det som å pirke borti roret til en oljetanker – bittelitte grann. I morgen kan du pirke litt til. Og litt til dagen etter.
For det er det jeg tror på når det gjelder å bli kvitt depresjon, det fins ingen magisk nøkkel som vil åpne døren til et lykkeligere land – men det fins en prosess som litt etter litt vil ta deg dit du vil. Til en tilstand hvor du kan være glad igjen – mer og mer og oftere og oftere. Hvor du plutselig oppdager at det har gått, dager, uker, til og med måneder siden sist du virkelig var nede. Hvor dybden på fallene dine blir mindre gang etter gang.
Så du kan rette ryggen litt, heve blikket. Tenke at det er vondt å ha det som du har det nå, men samtidig tenke at det ikke er permanent. At du kommer til å endre deg uansett, og at du ved å pirke borti roret litt hver dag kan snu den oljetankeren – i fullstendig motsatt retning om du vil. Og at alt du trenger er tid. Og litt innsats hver dag.
Og det starter i dag. Du kan brygge deg en kopp kaffe, eller te, sette på favorittmusikken din. Og lage en plan om at i dag, skal du gjøre noe hyggelig, eller noe som løfter deg litt – om enn bittelite. Kanskje du skal ringe noen du liker å være sammen med, foreslå at dere går en tur eller møtes på kafé eller ser en film sammen.
Og du kan tenke at vi mennesker endrer oss hele tiden uansett, og at du har mye mer makt over den endringen enn du tror – så lenge du er villig til å la tiden jobbe for deg – og til å dytte litt borti det roret.