De aller fleste går rundt og sammenlikner seg med andre, på en daglig basis. Det er nok noe grunnleggende menneskelig over denne uvanen, og det kommer nok (som det meste annet) fra mer enn 100 000 år med tilværelse i jeger/sanker-samfunn. Er Gork sterkere enn meg, er han bedre med buen? Hvordan er den sosiale statusen til Janka i forhold til meg?
Siden de aller fleste mennesker har denne hangen, er det grunn til å anta at det har vært evolusjonsmessig fordelaktig for oss, at det å sammenlikne seg med andre har vært viktig for å overleve i grupper av rundt 150 individer. Forskere mener nå at en stor del av hjernekraften hos mennesket er en sosial super-datamaskin. Dette ser man også når man forsøker å utvikle kunstig intelligens. Det er lett å få maskiner til å bli bedre enn oss til for eksempel bildegjenkjenning. Men å lage en kunstig intelligens som skal kunne forstå hvorvidt Frank er i godt eller dårlig humør i dag, og hvordan man best kan forholde seg til ham på – det er vi veldig langt unna å kunne modellere digitalt, fordi det er ekstremt komplisert.
Jeg har tidligere skrevet en del om at det å sammenlikne seg med andre er en veldig dårlig strategi hvis målet er å ha det best mulig. Og det er jo tross alt målet for de fleste av oss, uansett hvordan vi har det i dag.
Det er ganske åpenbart, egentlig, hvorfor det å sammenlikne seg med andre vil føre til et dårligere humør. Uansett hvor mye berømmelse, status, penger og andre fordeler du måtte ha, vil det alltid være noen som har mer enn deg. Dette gjelder selv om du er kjendis eller milliardær, noe de færreste av oss er.
Men det er flere grunner til at vi bør unngå å sammenlikne oss med andre.
For andre mennesker har ikke genene dine. De har ikke den samme oppveksthistorien som du har. De har ikke de samme foreldrene, eller søsknene du kanskje har. De har tilgang til en annen informasjon enn deg. De startet livet med et annet økonomisk fundament. De har hatt tilgang til et annet støtteapparat enn du hadde.
Kort og godt er den gamle klisjeen veldig sann. Du er et unikt menneske. Det fins ingen som deg. Selv ikke hvis du har en enegget tvilling, som har de samme genene som deg.
Og dermed blir enhver sammenlikning med andre en sammenlikning mellom epler og pærer. Og øvelsen er omtrent like nyttig som å drikke saltvann hvis du er tørst – i nesten ethvert tilfelle er det direkte skadelig for din mentale helse å sammenlikne seg med andre.
Hvordan slutte å sammenlikne seg med andre
Det korte svaret er: sammenlikn deg med deg selv. Eller stopp helt. Det siste er nok den beste strategien, men det kan være vanskelig å få den indre sammenlikningsmaskinen til å forsvinne helt. Jeg har jobbet med dette lenge, og jeg er fremdeles ikke i mål for min egen del.
For å stoppe sammenlikningen helt må du kode deg selv om ganske radikalt. Du må komme til en dyp forståelse for at alle mennesker har sin helt særegne bakgrunn, og helt spesielle muligheter, og at dette gjør sammenlikningen urettferdig og meningsløs. Og da er det ikke tilstrekkelig bare å intellektuelt innse at dette er sant – for mesteparten av tankene våre er vane-styrt og ganske så automatiske. Å internalisere denne forståelsen tar tid, og den krever en menneskelig reise som kan være lang.
Og da er vi tilbake til den første strategien – å heller rette sammenlikningen mot deg selv. For å ta et eksempel fra eget liv. Jeg er glad i å sykle og løpe, men det går ikke fort. Hvis jeg sammenlikner prestasjonen min mot andre aktive løpere eller syklister, vil jeg finne meg selv ganske langt ned mot bunnen.
Derimot har jeg løpedata for de siste ti årene på en av treningsappene jeg bruker. Og her ser jeg at jeg faktisk løper noe raskere i dag enn jeg gjorde i 2010. Og det er jeg godt fornøyd med, gitt at jeg i mellomtiden har eldet et tiår.
Og sammenlikningen trenger ikke ha noe med trening og fysisk aktivitet å gjøre. Eller prestasjoner i det hele tatt. Igjen, det beste er å slutte med sammenlikningen helt, men siden det er vanskelig å få til, er det nest beste at du sammenlikner deg med deg selv. Du kan for eksempel sammenlikne graden av visdom du har tilegnet deg over årene, fordi klokskap, erfaring og visdom som regel er noe som øker for hvert år som går. Du kan se på hva du har akseptert og gått videre fra. Du kan berømme deg selv for ethvert skritt du har gått i en gunstig retning. Og her gjør man klokt i å legge lista veldig lavt når det gjelder hva du roser deg selv for.
Å lage en vane av å legge merke til alt man har fått til av positivt arbeid med seg selv og situasjonen, vil føre til et høyere sinnsleie og mer positive følelser. Dette er en form for takknemlighetsarbeid, hvor man trener seg selv til å være takknemlig for alt av skritt i riktige retninger, uansett hvor små de måtte være.
Samtidig som man husker på hvor meningsløst og skadelig det er å sammenlikne seg med andre.
Totrinnsmetoden for å slutte å sammenlikne deg med andre
Hvis du befinner deg i en situasjon der du tidligere ville tenkt at hun eller han er i en langt bedre posisjon enn deg selv hva gjelder ditt og datt, kan du bruke totrinnsmetoden til å endre fokus. Denne metoden er beskrevet i detalj i Glad igjen!, men oppsummeringen av teknikken er som følger:
- Lag på forhånd en intern stopp-alarm du kan la gjalle i hodet ditt når du trenger å stoppe opp med noe du helt automatisk ville gjort tidligere. Automat-handlingen i dette tilfelle ville være å sammenlikne deg med andre (Petter har finere bil enn meg, Annette har en mer vellykket familie).
Når du er i gang med å sammenlikne deg med andre lar du denne stopp-alarmen gjalle. Det kan være et mentalt kanonskudd, synet av et mentalt stopp-skilt, eller hva som helst, så lenge du stopper opp med uvanen.
- Umiddelbart etter at du har stoppet deg selv i å utføre uvanen (sammenlikne deg med andre), benytter du et på forhånd utformet mantra, som minner deg på hva du skal gjøre isteden. I dette tilfellet kan mantraet være noe som:
Ikke sammenlikne med andre!
Jeg ser heller på min egen endring.
Andres liv er andres.
Sammenlikne med min egen ferd.
Som med enhver annen teknikk krever totrinnsmetoden øvelse før den fungerer. Metoden er uvurderlig til all slags mental dyptgående endring, og kan brukes også her.
Jeg ønsker deg alt godt, og lykke til. Og husk, du er faktisk unik, det lar seg ikke gjøre å sammenlikne ditt liv med andres på et rettferdig vis, for du har alltid en fullstendig annerledes bakgrunn og forutsetninger enn alle andre du kjenner.