Abonnér på mitt gratis nyhetsbrev

You have Successfully Subscribed!


hvordan tilgi seg selv

Hvordan tilgi seg selv

Hjernen din er som en superdatamaskin, drevet av mål, drifter og prinsipper. Rundt oss fins en verden, ekstremt komplisert og til tider vanskelig å forholde seg til. Det fins også andre mennesker, venner, familiemedlemmer, kolleger og andre, som vi må ta tusenvis av små mikrovalg overfor i hverdagen.

Det er med andre ord ikke lett å være menneske.

Feil, feil og atter feil

For at den stakkars hjernen vår i det hele tatt skal klare å forholde seg til alle de andre, og til denne svært kompliserte verden, må den ta snarveier. Via sansene våre tar vi inn en vanvittig informasjonsmengde, og hjernen må til enhver tid kalkulere hva som er det riktige valget i en situasjon.

Snarveiene er et sett med tommelfingerregler, eller heuristikk, som det ofte kalles på fagspråket. For eksempel vil hjernen kategorisere dyr med fire bein, hale, ører som bjeffer som hunder. Vi er utstyrt med et såkalt skjema for konseptet hund, og dette skjemaet innebærer en forenkling. Avhengig av hvorvidt du har gode eller dårlige opplevelser med hunder gjennom oppveksten, vil konseptet hund hos to forskjellige mennesker enten være noe veldig søtt og koselig, eller noe farlig. På samme måter har vi konsepter, eller skjemaer for alt annet rundt oss. Disse er forenklinger, de tillater oss å bås-sette ting og mennesker i våre omgivelser.

Dette er helt nødvendig for at vi skal kunne fungere i verden. Uten forenklinger og skjemaer hadde vi simpelthen blitt overveldet av all kompleksiteten. Så vi skal være takknemlig for hvordan hjernen vår gjennom evolusjonen har blitt utformet slik at vi faktisk kan fungere.

Men forenklingene skaper samtidig feil, som kan ses som datavirus i den menneskelige superdatamaskinen kalt en hjerne. Disse feilene er jeg svært opptatt av, fordi de blant annet kan skape depresjon, et tema jeg har utforsket mye i bøkene mine, blant annet Glad igjen! og Opp fra avgrunnen. Den korte listen over slike feil finner du i dette utdraget fra Opp fra avgrunnen (helt til slutt). Den lange listen finner du her. Rasisme, som verden protesterer mot mens jeg skriver dette, er et resultat av flere tankefeil, og spesielt generalisering.

Tilbake til oss mennesker som vandrer gjennom livet. I løpet av livet tar du millioner av beslutninger. Mange beslutninger slipper du å ta, på grunn av vaner og uvaner – automatisk adferd. Disse vanene kan enten være gunstige for oss, som at vi pusser tennene våre for å unngå hull, eller ugunstige for oss, som at vi drikker for mye alkohol for å forsøke å redusere stress, eller at vi spiser for mye søtsaker når blodsukkeret er lavt. Vaner kan endres, men det krever tid og innsats.

Ethvert menneske som lever flere tiår, vil gjøre mange, mange feil og tabber i løpet av livet. Dette er helt uunngåelig, og noe som skjer alle. Noen av disse feilene vil gjøres på grunn av valg, andre på grunn av vaner.

La oss begynne med feil valg. Når du går gjennom livet og må bestemme deg for store og små ting, har du aldri den fullstendige oversikten. Du har aldri hele informasjonen, og ofte har du til og med feil informasjon. Dette er fordi det er så mye informasjon generelt, og de siste tiårene har vi sett hvor mye feilinformasjon som spres, bare ta en titt på alle løgnene fra en av verdens mektigste menn, den nåværende amerikanske presidenten.

Hjernen din tar inn biter av den tilgjengelige informasjonen, hvor deler av den kan være direkte misvisende. Deretter skal hjernen prosessere informasjonen, for så å ta et valg. Som vi har sett, tar hjernen snarveier, som ofte fører til feil. Manglende eller feil informasjon går inn i feilaktig prosessering, som ofte vil lede til feil.

Den andre veien vi ofte ender opp i tabber på, er gjennom uvaner. Uvaner er intet annet enn automatiserte tanke- og handlemønstre, som har blitt dannet gjennom mange, mange små beslutninger. Å spise søtsaker når blodsukkeret er lavt er et av de vanligste eksemplene. Å spise søtsaker løser jo det kortsiktige problemet – det lave blodsukkeret. Og gjennom evolusjonen er du faktisk kodet til å ville ha noe søtt i denne situasjonen, så du gjør egentlig bare det mest naturlige for deg. Problemet er selvsagt at denne uvanen over tid kan føre til sykdom.

Å ta feil er menneskelig

Dersom du sitter her i dag og er bitter og nedstemt på grunn av en livssituasjon som ikke er optimal, som at du har økonomiske problemer, mentale eller somatiske sykdommer (samme ting, egentlig), eller dårlige relasjoner, er sannsynligheten stor for at du gir deg selv skylden.

Jeg skulle aldri ha tatt opp det forbrukslånet.
Jeg skulle aldri ha sagt det jeg sa til kjæresten min.
Jeg skulle ikke ha drukket så mye den kvelden.
Jeg skulle aldri ha flyttet.

Det fins en balanse mellom å overhodet ikke ta ansvar for noe som har hendt, og ta alt for mye ansvar. Som regel kan vi legge noe av skylden på oss selv, på grunn av dårlige valg. Og det er bra med litt skyldfølelse, hvis det kan føre til at vi tar bedre valg en annen gang, eller at vi blir bedre mennesker av det.

Men for mye skyldfølelse er aldri bra. Det fører ofte til depresjon. Og til stillstand. Massiv skyldfølelse fører ofte til at man ikke tar grep, at den vonde situasjonen bare blir verre, på grunn av at vi passiviseres og lammes av skyldfølelsen.

Vår gamle venn – sinnsrobønnen

De som har fulgt meg en stund vet hvor glad jeg er i sinnsrobønnen:

Gi meg sinnsro til å akseptere de ting jeg ikke kan forandre,
mot til å forandre de ting jeg kan,
og forstand til å se forskjellen.

Denne er nyttig nesten til hvilken som helst livssituasjon, og ikke minst til situasjonen hvor du har gjort en feil, og sitter i nedstemthet og skylder på deg selv. En sunn prosess man kan følge når noe har gått galt er denne:

  1. Få oversikt over situasjonen, hva var det som faktisk skjedde. Hva er konsekvensene?
  2. Hva kan jeg gjøre noe med, og hva kan jeg ikke gjøre noe med?
  3. Aksepter det som gikk galt, som du ikke lenger kan påvirke.
  4. Tilgi deg selv.

Du skal tilgi deg selv fordi det er det nyttigste og mest effektive du kan gjøre i denne situasjonen.

Slik kan du tilgi deg selv

Hvis du har gjort noe ganske dumt, som skadet deg selv moderat: Forsøk å le av det, og ta til deg læringen du kunne fra situasjonen. Ta grep der du kan. Husk at alle tar feil hele tiden, av årsakene jeg skrev om i begynnelsen. Innse at det er en feil i seg selv å sette større krav til deg selv enn du gjør til andre. Deretter, tilgi deg selv.

Hvis du har gjort noe dumt som skadet andre moderat: Si unnskyld på en ordentlig måte. Ta ansvar for din del av det som gikk galt (sjelden ligger alt ansvaret på kun den ene parten – it’s takes two to tango). Ta grep for å rette opp det du kan av det som gikk galt. Deretter, tilgi deg selv, samtidig som du lærer og endrer deg selv som konsekvens av det som skjedde.

Hvis du har gjort noe skikkelig dumt som skadet andre betydelig: Gjør bot. Med dette mener jeg at du setter en straff for deg selv, som står i henhold til alvorligheten av det du gjorde. Du kan for eksempel sette av deler av inntekten din og donere anonymt til en frivillig organisasjon som jobber for å redusere det du gjorde som var feil. Hvis du virkelig har skadet andre har du ikke rett til å be om tilgivelse fra den du skadet. Men den du skadet kan på eget initiativ tilgi deg. Etter at du har gjort bot, og kanskje til og med kommet dit at du kan si oppriktig unnskyld til den du skadet, kan du tilgi deg selv. Lær av det som skjedde. Bli et bedre menneske.

Skam og skyldfølelse er nyttige kun så lenge vi kan ta lærdom av feil vi har gjort. Vi kan bruke disse følelsene til nettopp det – til å bli bedre mennesker. Har vi skadet andre kan vi si oppriktig unnskyld og kanskje til og med gjøre bot. Deretter skal vi tilgi oss selv – og gå videre i livet som bedre mennesker.

Og til deg som har grillet deg selv med bitterhet, selvforakt og intens skyldfølelse i alle disse årene, for noe dumt du kanskje gjorde for lenge siden: Du har plaget deg selv lenge nok nå. Ta grep der du kan. Deretter, tilgi deg selv. Vi tar feil alle sammen, hele tiden, det er en del av det det er å være menneske.

 

 

Kristian Hall

Kristian Hall

Forfatter

Kristian Hall gikk gjennom elleve år med dyp depresjon som tenåring og student. Han overvant depresjonen ved å praktisere teknikker fra kognitiv atferdsterapi og positiv psykologi, og har vært fullstendig frisk i mer enn ti år. Teknikkene han brukte finner du i Opp fra avgrunnen.

Kristian har en misjon – å hjelpe flest mulig andre å bli kvtt sin egen depresjon. På denne bloggen finner du tips og teknikker du kan bruke i din egen ferd ut av depresjon – og mye mer.

Del med andre:

Tilfeldig Post:

Forrige innlegg
Neste innlegg
Loading cart ...
Cookies on kristianhall.no
We use cookies and other tracking technologies to ensure that we give you the best experience on our website and analyse your use of our products and services.
I Accept Cookies
No, Give me more info
Cookie Settings
- Necessary Cookies
Our Cookies:
- Preferences Cookies
- Analytics Cookies
- Marketing Cookies
Cookies Info
Open popup