Hvis du er psykisk syk i Norge, er det ikke alltid lett å få hjelp. Dersom man bare teller de som sliter med depresjon er det anslagsvis en halv million som trenger hjelp. Angst, bipolar lidelse, og andre psykiske lidelser kommer i tillegg.
Mange av de som er deprimerte trenger samtaleterapi hos en psykolog eller psykiater. Men for å unngå å betale opp mot 2000 kr timen for en privatpraktiserende psykolog, kan man risikere å stå opp til 12 måneder i kø for å få tildelt en psykolog med driftstilskudd fra staten.
12 måneder? For meg er det ganske vanskelig å forstå at vi som samfunn ikke prioriterer dette høyere. Vi mister mer enn 600 mennesker til selvmord hvert år. Hvor mange av dem kunne vært reddet hvis de ikke måtte vente opp mot et år på å få snakke med en profesjonell?
Norge er best i verden på trafikksikkerhet. Det er faktisk ingen andre land i verden hvor så få dør i trafikken som i Norge (per kapita). Og det er noe å feire. I toppåret 1970, døde det 560 mennesker i trafikken i Norge, altså omtrent like mange som det dør av selvmord i dag. Men grafen siden da peker bare nedover, og i 2021 døde det «bare» 80. Hver eneste av de 80 drepte er en tragedie, og vi skal fortsette å satse på trafikksikkerhet i Norge. Men vi trenger en like ambisiøs plan for psykisk helse som den vi har jobbet med på trafikksikkerhet. Hvis vi ikke kan få en reduksjon i antall selvmord har vi feilet som samfunn.
Siden hjelp fra helsevesenet kan ta så lang tid å få, er det de pårørende som er førstelinjeforsvaret når det kommer til psykisk helse her i landet. Og de pårørende: venner, ektefeller, kjærester, partnere, barn, søsken og foreldre, gjør en fantastisk jobb for å hjelpe og støtte de nære rundt dem som sliter med psykisk helse.
Men det er ikke lett å hjelpe en som sliter med psykiske lidelser. Ta depresjon, som eksempel. Hvis du ikke selv har vært deprimert, hvordan skal du da vite hvordan depresjon er? Hvordan det utarter seg, hvordan det er å være deprimert? Hvordan skal du klare å forholde deg til selvforakten, den negative monologen, de indre demonene? Hvordan skal du kunne vite hvordan det er å ha null energi, null selvtillit, null motivasjon? De fleste kan sette seg inn i hvordan det er å ha brukket et bein, eller å ha en vond rygg. Men det å være deprimert er en veldig annerledes eksistens enn det er å leve uten depresjon.
Jeg tror en pårørende som er utstyrt med en verktøykasse av nyttig innsikt og kunnskap, kan være en mye mer effektiv støtte enn en som lite vet om psykiske lidelser. På grunn av det, har jeg det siste året skrevet en bok som har fått navnet Farvel, depresjon. Boken er ment å være en støtte for de som støtter. Målet mitt med boken er å utstyre de pårørende med innsikt og forståelse for hva depresjon er, og hva som kan være effektiv hjelp hvis du er glad i en som er deprimert. Den boken treffer bokhandlene innen noen dager.
Hvis du vil forhåndsbestille den, og få den signert, kan du bestille den her.