Jeg har tidligere skrevet ganske mye om fordelene ved fysisk aktivitet, spesielt i en situasjon der man sliter med depresjon. Det er sannsynligvis det enkelt-tiltaket som har størst positiv effekt, og ikke bare mot depresjon, men mot stort sett alle sykdommer og negative helsesituasjoner. Det er farligere å ikke være fysisk aktiv enn det er å røyke. Likevel er det bare 20-30 prosent av oss som er regelmessig fysisk aktive.
Dette er en bra tidspunkt for meg å skrive dette innlegget, for jeg har falt helt av treningsvogna. De siste 12 månedene har vært alt for intense til at jeg klarte å opprettholde de tross alt ganske gode treningsvanene mine. Det siste året har jeg stort sett bare jobbet, med heltidsjobben min, den siste boken og flytteprosessen. Meg selv og min egen helse ble plassert nederst på prioriteringsstigen. Jeg er i dårligere form nå enn jeg noen gang har vært. Men dette endres nå.
Steg en i å komme i gang med mer fysisk aktivitet er å velge en aktivitet. Det bør være en mest mulig lystbetont aktivitet, noe du ikke hater å gjøre. For meg er dette gjerne jogging eller sykling, noe jeg faktisk liker, spesielt etter at jeg har kommet opp på et ok nivå i form. Sånn som ting er nå må jeg gjennom en del uker hvor det er pyton å løpe, før jeg kommer tilbake dit hvor jeg liker det. For deg, tenk gjennom og lag en liste over alle slags fysiske aktiviteter du kan komme på, og stryk over de ulike kandidatene i rekkefølgen «hva er verst» til du kommer til det som er minst ille.
Steg to er å innrette livet ditt slik at terskelen for å gjøre aktiviteten er lavest mulig. For meg, som skal i gang med jogging igjen, betyr det å finne et tidspunkt på dagen hvor ingenting konkurrerer med joggingen, og deretter lage en minirutine hvor terskelen for å jogge er så lav som mulig. Helt konkret betyr det å legge frem treningstøy og joggesko kvelden før jeg legger meg, og så ta på treningstøyet med en gang når jeg har stått opp. Uansett om du er trøtt, hvis du først har tatt på riktig tøy og sko, er terskelen veldig lav for i hvert fall ta en kort tur.
Steg tre er å ha ekstremt lave ambisjoner og forventninger til lengde, varighet og intensitet på en økt. Det er uendelig mye bedre å gjøre bitte lite enn å gjøre ingenting. Jeg har tidligere skrevet at fem skritt er kjempebra hvis du kommer fra en situasjon der du har vært i svært lite bevegelse. Den beste treningen er den du faktisk gjør. Så hvis du er i en situasjon der det er tungt å være fysisk aktiv, der du kanskje har smerter ulike steder i kroppen, og der pusten går som en blåsebelg, gjennomfør en kjempekort økt – og gi deg selv masse ros for innsatsen.
Hvis du faller av, og mister momentet, ikke fortvil, ikke bruk noe som helst tid og mental energi på å kjefte på deg selv for at du stoppet å trene. Derimot, forvent at dette kommer til å skje, og simpelthen tenk at du starter på igjen så fort du orker. Repeter den korte prosessen med 1) velg mest mulig lystbetont aktivitet, 2) senk terskelen for å faktisk utføre den så mye du kan og 3) ha veldig lave ambisjoner, til du faktisk kommer ordentlig i gang og får styrefart. Jeg kan nærmest garantere deg at form, humør og bedre helse vil komme som et resultat! Lykke til!