Forleden dag leste jeg et innlegg på internett skrevet av en ung kvinne som var fortvilet over verdens tilstand. Hennes spørsmål var enkelt, men dog så vanskelig: hvordan kan man finne lykken i en verden som denne. Svaret mitt, som jeg også postet, var som følgende: «Carve out your own small piece of the world, fill it with things you love. Then practice gratitude.” Altså tittelen på dette innlegget.
Det slo meg etterpå at de to korte setningene godt oppsummerer min egen oppskrift på hvordan leve et godt liv. Det vil si, den er ikke komplett. Hvis man sliter med alvorlige mentale lidelser som depresjon, må man fikse det først, selv om elementene i de to setningene vil hjelpe også mot depresjon. Selv om den mest er en oppskrift for folk som har det ganske ok i utgangspunktet, vil den definitivt forebygge depresjon.
La oss gå gjennom de tre elementene i oppskriften.
Sikre din egen lille bit av verden
Verden er stor og kompleks. Den inneholder både himmel og helvete, og alt imellom. Hvis man er et menneske som er opptatt av ting som rettferdighet, klima og miljø, kamp mot fattigdom, eller et tusentall ulike ideelle saker, er det veldig lett å bli forferdet og mismodig av det vi ser for tiden. Til og med deprimert. Dette selv om statistikere og tenkere som de nå avdøde Steven Pinker og Hans Rosling har påpekt at det står bedre til med verden nå enn det har gjort på lenge. Hundrevis av millioner av mennesker er løftet ut av fattigdom, færre dør av vold og krig, og så videre. Men med en fascist i øst som går til angrepskrig mot suverene stater, en annen proto-fascist i vest som kan ødelegge et av verdens viktigste demokratier, og det vi ser av ødeleggelse av miljø og natur er det nok som kan fjerne ens gode humør.
Motsvaret til dette er ganske åpenbart – begrense hvor mye av ens mentale båndbredde man bruker på å bekymre seg over disse tingene. Det betyr ikke at vi alle kan gi blaffen i verdens problemer, for The only thing necessary for the triumph of evil is for good men to do nothing som den irsk/britiske filosofen Edmund Burke skal ha sagt. Det er åpenbart vårt alles felles ansvar å ta vare på det som er bra på denne planeten. Selv om det er mange det tydeligvis ikke er åpenbart for.
Det du kan gjøre er å finne din egen lille bit som er liten nok til at det du gjør for å beskytte den faktisk virker. Litt som jeg tenkte før jeg ga ut den første boken min: Hvis jeg kan hjelpe ett menneske, er det mission accomplished. En annen måte å møte den første delen av setningen på, er å definere familien din som det du fokuserer på. Eller huset ditt eller familiegården. Eller den lille bedriften din, hobbyen din, et lite hjørne av en større sak du bryr deg om. Hva som helst egentlig, men finn noe som er lite nok til at du ikke drukner i helheten, og hvor det du gjør i forhold til det faktisk betyr mye.
Fyll den med ting du elsker
Med ting mener jeg ikke ting. Jeg mener først og fremst mennesker og opplevelser, men også til en mindre grad, ting. For meg står mennesker og opplevelser høyest, men det fins også fysiske ting som kan bringe glede. Men kan du finne de menneskene som gir deg glede, de som løfter deg, og hvis du kan være så mye sammen med dem som praktisk mulig, da har du et veldig godt utgangspunkt for å ha det fint. Fyll på med gode mennesker, opplevelser og ting, så mye at det nesten renner over!
Deretter, praktiser takknemlighet
Takknemlighet er magisk. Jeg kommer til å forfekte at takknemlighet er svaret til jeg stuper. For der livet for alle inneholder grusomme og fantastiske ting, er evnen til å holde fast i det som er bra, tross alt, noe som alltid er tilgjengelig for oss, og som alltid kan gjøre det opplevde livet bedre. Jeg tenker ofte på dette når jeg er ute i naturen, og det er noe som plager meg i livet. For der ute, når jeg er hundre prosent til stede i naturen, da fins ikke det som plager meg. Det blir simpelthen borte. Og det er jo per definisjon magisk. På samme måte virker takknemlighet, når du fokuserer intenst på det som er bra, til tross for det vonde, da forsvinner litt av smerten.
Og her er det viktig at du leser meg med en viss generøsitet. For jeg vet jo at når livet blir jævlig nok, da er ikke takknemlighet alene nok til å fjerne smerten. Men en hvilken som helst liten dytt i retning av mindre smerte er velkomment, selv om den ikke fjerner det totalt. Og jeg vet av erfaring at takknemlighet veldig ofte avler mer av det du er takknemlig for. På samme måte som fokus på smerte og det vonde kan avle mer av det.
Så her har du min lille oppskrift. Den er enkel, men ikke så dum. 😊