Så er julen over oss igjen, og for mange er det med blandede følelser. Blandingen av å være tett på familiemedlemmer man ikke nødvendigvis bare har gode forhold til, tidvis for mye alkohol, forventningen/tvangsfølelsen av å skulle kose seg. For min egen del gikk det mange år før jeg virkelig kunne sette pris på julen igjen, da den for meg var nært knyttet til sorgen over faren min. Så hva gjør man da, hvis man er en av dem som ikke bare gleder seg til jul?
Et alternativ er selvsagt å lukke døren, kaste kalenderen, og bare vente til det hele er over. Men det er ikke et særlig godt alternativ, blant annet fordi det vil føre til null mestringsfølelse.
Nei, la oss gå rett til kjernen – den kjernen som delvis har blitt borte i all støyen rundt Black Friday, kjøpepress og juleglitter: gavmildheten.
Du kan bruke julen til å være mer gavmild enn resten av året. Det å gi, og det å utføre gode gjerninger er nært knyttet til økt grad av positive følelser. Dette er det forsket på, blant annet av Martin Seligman og hans kolleger innenfor positiv psykologi.
Og det er slett ikke harde pakker som er den beste gaven. Det er deg selv.
Du kan gi et antall selvlagde gourmetmiddager til konen din, en tur til Liverpool (eller Ullevål) for å se fotballkamp med sønnen din, kaffebesøk til bestemor eller den ensomme enken i bygården, ti timer personlig trening til kompisen din som trenger å mosjonere mer. Og så videre.
Det er ikke tilfeldig at Venezuela scorer omtrent like godt som USA på internasjonale lykkekåringer, til tross for at USA har omtrent tre ganger så høyt BNP per innbygger. Dette er fordi man i Venezuela har større grad av samvær med venner og familie.
Materielle verdier (og harde pakker) fører ikke til lykke, så fremt man er over et visst nivå (der man slipper å bekymre seg over økonomien).
For min egen del, vil jeg ihvertfall ha mer tid til venner, familie og opplevelser enn nok en støvsamler.
Og med det ønsker jeg dere alle en god jul!