Nylig leste jeg Gledens bok, en dialogbok mellom Dalai Lama og Desmond Tutu. Det er en fin bok, hvor personligheten til disse to humanitetens kjemper skinner gjennom, og hvor det er enkelt å se hvor lett de tar på tilværelsen, selv om de begge har betydelige mengder med prøvelser og problemer i historiene sine. Det er latter, tøys og tull, og mye kjærlighet. Denne lettheten er noe jeg tror mange av oss hadde nytt godt av å lære av, og inkorporere i livene våre i større grad.
Blant de elementene som fører til glede, er det tre som er helt vesentlige, i henhold til Dalai Lama og Desmond Tutu: Omramming, Omtanke og Takknemlighet. De tre store.
Jeg er ikke like klok som Dalai Lama og Desmond Tutu, men jeg har i det minste de samme tre elementene med i Opp fra avgrunnen.
Omramming
Omramming er evnen til å se på noe som har hendt deg med nye briller. Jeg kan for eksempel se på mitt tiår med depresjon som noe som absolutt var grusomt, men også som noe som har gitt meg muligheten til å hjelpe andre i samme situasjon. Omramming er med andre ord ikke en krampeaktig «tenk positivt»-filosofi. Grusomme ting er grusomme ting, uansett hvor positivt man prøver å tenke. Har du opplevd et dramatisk traume skal du naturligvis ikke tvinge deg til å lete etter noe positivt med det.
Snarere kan du forholde deg til de vonde tingene i livet på flere plan. Du kan anerkjenne og akseptere det vonde som skjedde deg, og så kan du se etter hvorvidt det også er noe positivt med det som skjedde.
Omramming er lettere og få til med mindre alvorlige, og mindre viktige ting. Det er også her teknikken kan føre til best resultater. Jeg vil anbefale deg å begynne din praksis med denne teknikken på dagligdagse hendelser, av det irriterende og frustrerende slaget.
Mistet du bussen? Kanskje du kan nyte øyeblikket, søke å være tilstede her og nå mens du venter på den neste.
Omtanke
Omtanke, å bry seg om andre, og gjøre gode gjerninger, kan være en måte å få en rask humørforbedring på. Selv vet jeg ikke om andre ting som fører til en større forbedring av mitt eget humør enn det å gjøre noe for andre. Det er jo nettopp dette som er hovedgrunnen til at jeg bruker såpass mye tid på blogging og annet, fordi jeg vet at det fins noen der ute som har nytte av det.
Jeg kommer til å skrive et lengre innlegg om å gjøre noe for andre på et senere tidspunkt, men du kan ta tiden til frivillig.no for å finne aksjoner og aktiviteter du kan gjøre i dag, som kommer til nytte for andre.
Takknemlighet
Takknemlighet har jeg allerede skrevet flere innlegg om, blant annet dette og dette.
Grunnen til at takknemlighet er så viktig, er at det er en måte å gradvis endre vanene i forhold til hvordan man tenker. Den som er deprimert har gjerne en hang til å henge seg opp i det som er vondt og galt, med en selv, med omgivelsene, med verden. Med takknemlighet kan man i større grad legge merke til det som er bra, tross alt.
Både takknemlighet og omramming er vaner man kan lære seg. Hos meg er disse vanene kodet inn i underbevisstheten, slik at jeg automatisk anerkjenner og takker for noe bra som skjer meg, stort og lite. Denne vanen kommer ikke av seg selv, man må tillære seg den ved å praktisere takknemlighet daglig, over tid. Takknemlighetsdagboken er det beste verktøyet man har for å få til dette.
Omtanke handler mer om et aktivitetsmønster. Det innebærer å gradvis bruke mer av egen tid på å hjelpe andre. Og når man først er i gang med dette vil man bare fortsette, fordi man merker den positive effekten det har.
Du kan bruke de tre store på denne måten. Hver gang det skjer noe frustrerende, eller smerten fra depresjon melder sitt oppbud, tenk følgende:
Omramming: Kan jeg se på det som nettopp skjedde meg på en annen måte? Fins det noe positivt i det som skjedde? (Det er helt greit om du ikke kommer på noe som er positivt, det er ikke alltid det er det).
Omtanke: Selv om jeg har det vondt her og nå, kan jeg rette oppmerksomheten min mot andre? Kan jeg gå på besøk til den ensomme damen i naboblokken? Kan jeg gå en tur med hunden til naboen min?
Takknemlighet: Selv om det er mye som er vondt i livet mitt nå, hvilke ting kan jeg være takknemlig for, til tross for det vonde?
Et viktig prinsipp nå man søker å endre vanene sine i retning av disse tre, er at det er vanskeligst i begynnelsen. I begynnelsen vil det kanskje virke umulig å få det til, og noen ganger er det kanskje det. Men hvis man ikke forventer å lykkes hver gang, kan man være fornøyd bare man får det til sånn halvveis hver tiende gang. Grunnen til at det er vanskelig i starten, er at du jobber mot deg selv, du jobber mot de vanene du har i dag. Og det er i stor grad de vanene som gjør at du er deprimert.
Men vaner kan vendes, det tar bare litt tid.
I dag er det mulig det rekker for deg, at du simpelthen reflekterer litt over dette. Er du enig med meg i at livet ditt ville være bedre hvis du hadde større fokus på andre mennesker, hvis du var i stand til å tenke nytt om det som skjer deg, og hvis du i større grad rettet oppmerksomheten mot det du har i livet som tross alt er bra, og ytrer takknemlighet for dette?
Hvis du er (delvis) enig, er det nok for i dag. Endringen kan komme senere. Du har god tid. Gi blaffen i at du har det vondt nå, for du vet hva det vonde er, du har stått i det før, og du vet at du kan stå i det en god del mer.
Og gradvis kan du fase inn tiltak og teknikker i hverdagen, som fører til at du endrer vanene dine i retning av de tre store.
Lykke til!
Read this article, about compassion, reframing and gratitude, in English.