Å redefinere seg selv

For noen år siden hadde jeg en serie med samtaler med en god venn av meg, som handlet om trening. Kompisen min var klar over at helsa hans ville hatt svært godt av at han kom inn i et fast treningsregime, men han klarte aldri å komme ordentlig i gang, det var alltid et eller annet som kastet ham av treningsvogna, som fikk ham til å stoppe treningsrutinen. Som at man har mye å gjøre på jobben, at man blir syk, at man sover dårlig. Eller bare at man er i dårlig humør.

Jeg kjenner meg igjen i dette, og det tror jeg vi alle gjør. Og det er ikke bare trening som er en relevant rutine her, stort sett alle vaner man ønsker å kode inn har dette til felles – det er så utrolig lett å ramle av. Som å slutte å røyke, eller spise sunnere, eller legge seg tidligere. Eller utføre de oppgavene jeg foreskriver i Glad igjen!, for å bli bedre fra depresjon.

Så samtalene våre gikk et skritt lenger: hvis man er en person som sliter med et eller annet – hva er det som skal til for å lykkes med en varig vaneendring?

Og det beste svaret vi kom opp med er at man må redefinere seg selv. For vi har alle et selvbilde, og i dette selvbildet er det tydelig definert hvordan man ser seg selv i forhold til ulike temaer – som trening. Min venns selvbilde knyttet til trening var at han alltid kom til å slutte med et treningsopplegg, det var bare et spørsmål om tid. Slike selvbilder blir ofte selvoppfyllende profetier, og dette er en av årsakene til at jeg er så opptatt av hva vi sier til oss selv, og om oss selv, i vår indre dialog eller monolog. Altså hva du tenker om deg selv.

Men hva om man kunne snu dette på hodet, altså skrive om dette selvbildet, hvordan man ser seg selv i forhold til noe. Hva hvis man, for eksempel, kan redefinere seg selv som en person som trener. For hva er det en person som trener gjør, når han blir syk? Han fortsetter treningsregimet etter å ha blitt frisk.

Og det var det han gjorde, kompisen min. Og etter den serien med samtaler har han trent 2-3 ganger i ukene – i tre år! Han gikk altså fra å være en person som stort sett aldri trente, til en som er skikkelig aktiv, over flere år.

For et par år siden gjorde jeg noe liknende. Fordi jeg er så glad i gå på tur, er det ikke noe problem for meg å få nok mosjon. Men å trene styrke har alltid vært et herk for meg, fordi jeg synes det er ulidelig kjedelig å gå på et helsestudio. Når man runder 40 er det veldig lurt å trene styrke, fordi det forhindrer vondt i rygg og andre skader og vondter. Rekorden min tidligere har vært tre måneder etter å ha startet et abonnement. Jeg har vært økonomisk støttemedlem av treningskjedene mang en gang. Men for ca 18 måneder siden gjorde jeg det samme som kompisen min: jeg redefinerte meg som en person som trener styrke jevnlig. Og nå har jeg holdt koken i halvannet år.

Jeg forteller ikke denne historien for å skryte, men for å illustrere denne metoden for varig og positiv vaneendring.

Slik kan du gå frem selv, for å utnytte denne effekten:

1.     Finn et tema du ønsker en varig vaneendring innenfor, som trening, kosthold, søvn, jobbe med prosjekter, hva som helst.

2.     Reflekter over selvbildet ditt når det gjelder dette temaet? Hva tenker du om deg selv i forhold til temaet? Hva er din selvoppfyllende profeti?

3.     Definer det nye selvbildet du ønsker å få for dette temaet. Hva er det en person som har den identiteten du ønsker å tilegne eller redefinere deg selv som vil gjøre i forhold til motgang og vanskeligheter, for eksempel? Hvordan snakker han eller henne, hva konkret gjør en person med denne identiteten? Bruk gjerne litt tid på denne fasen, lek deg med den nye identiteten, se for deg ulike scenarier.

4.     Sett en dato for overgangen. Når datoen kommer, har du antatt den nye identiteten. Men, og dette er viktig! Tillat deg masse tid og tålmodighet med overgangen. Tenk at en bitteliten endring i retning av den nye identiteten er uendelig mye bedre enn ingenting. Hver liten handling du gjør er en stemme og en bekreftelse av den nye identiteten.

Det kan hende man ikke lykkes første gang man prøver dette, og det er helt ok. Jeg er opptatt av at vi kan og bør leke og eksperimentere med ulike versjoner av oss selv, til vi finner et sett med identitetselementer vi kan trives i, og lykkes med. Det gjør ingenting om vi feiler i slike overganger heller, for det er alltid noe å lære av å mislykkes. Og tør vi å prøve og feile kan vi gradvis fjerne skam og selvkjeft knyttet til det.

Lykke til!

Les mer om vaneendring her:

Hvordan endre vaner

Vanestabling

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *